Undersjøisk ras og sikkerhetsarbeid ved Namsos Storsenter

Tekst: Anne-Lise Aakervik (2005)

 

Et undersjøisk ras forsinket byggetiden med en måned, og 100 arbeidskarer fikk endret planene. Nå banker butikkene på døra og vil flytte inn mens det fremdeles er en byggeplass. Kan man ivareta sikkerheten godt nok?

-Jeg mener ikke at tidspresset har gått utover sikkerheten. Men med 100 mann er vi avhengige av at hver og en tar et selvstendig ansvar. Det sier prosjektleder Svein Eek hos Byggmester Grande. Verdalsfirmaet koordinerer sitt største prosjekt som hovedentreprenør for Namsos Storsenter. Til sammen blir bygget i sjøkanten på ca 17.000 kvm, og med 100 mann er det mye arbeid som skal planlegges for å holde framdriften. Den største utfordringen kom da et undersjøisk ras i forbindelse med pæling og fyllingsarbeid førte til stans i bygginga tidlig i byggeperioden. – Å miste en måned i en allerede presset byggetid var en utfordring. Nye geotekniske undersøkelser var påkrevd og en steinmur ble lagt fra havbunnen og opp, stein for stein via GPS. Opprettingsarbeidet ble mer omfattende enn vi trodde, sier anleggsleder Ove Gunnar Moen. – Utsettelsen førte til endringer i framdriften og rekkefølgen på arbeidet. – Istedenfor at vi startet i en ende og jobbet oss ut i en annen, som var planen, bygges det nå overalt. Alle har vært nødt til å vise ekstra fleksibilitet slik at vi kommer i havn til åpningen i begynnelsen av mars. Det har gått veldig bra, også sikkerhetsmessig, selv om vi måtte lempe på hjelmpåbudet innendørs i februar. Da begynte butikkeierne å bli utålmodige og stadig flere var innom byggeplassen.

Hjelm, eller hjem
– I starten av byggeprosjektet hadde vi ekstra fokus på hjelmbruk og holdninger til sikkerhet, fordi vi opplevde at enkelte slurvet. Det gikk såpass langt at vi truet med å sende hjem folk som ikke benyttet hjelm. Det hjalp, sier Ole Morten Kvarme, tømrerbas og arbeidsformann. Han har også hatt jobben med å koordinere de forskjellige fagområdene. Mye av utfordringen har vært å få jevn flyt i byggearbeidet. -Her er alle avhengig av hverandre for å kunne gjennomføre jobben sin. Den knappe byggetiden gir ikke rom til ytterlige forsinkelser, noe som utfordrer HMS arbeidet. Det er mange firma inn i bildet og ikke alle tenker likedan på sikkerhetsarbeidet.

Bevisst ledelse
-Det som gleder oss er at ledelsen er svært opptatt av sikkerhet. Det vil påvirke de ansattes holdninger også, sier Kvarme. Hos Grande er de flinke til å sende oss på kurs og oppdatere sikkerhetsinformasjonen. Både regleverk og utstyret endrer seg over tid, derfor er det viktig med jevn kursing. – Vi merker et økende press fra omgivelsene når det gjelder HMSarbeid, og det er bra, sier Svein Eek. Også potensielle oppdragsgivere forlanger i større grad at bedriftene skal synliggjøre hvordan de jobber med HMS for i det hele tatt å komme i betraktning i anbudsrunden. -Men det er ikke gjort over natta å så alle til å tenke likt.

Yngre dårligere enn eldre
Ennå henger malerne i lifter oppunder taket og flisleggerne holder på med dekoren i første etasje. Det skal bli et anker. Mens elektrikerne jobber i butikklokalene og ventilasjonsfolkene i kafeen. Gjennomsnittalderen synes å være lav, rundt 20. – Har det noe å si for hvordan de tenker HMS? Er de bedre eller dårligere enn eldre kolleger? -Vi merker godt at de yngre ikke tenker sikkerhet så bevisst som en del av de eldre arbeiderne. Årsaken til det tror Ole Morten Kvarme er at de ofte kommer fra mindre selskaper, som jobber på små byggeprosjekter. Det betyr oversiktlige arbeidsplasser, der risikoen ikke er så stor. Derfor blir det en omstilling å komme til en stor byggeplass. Her er det mange flere å ta hensyn til. Vernerunden en gang i uka sørger for at hvert enkelt fag får anledning til å si fra om det er noe som må rettes på. Utfordringen blir å få brakt beskjeder videre til de som utfører jobben. – Med så mange mann er det vanskelig å få det til å fungere 100 prosent, sier Kvarme. Men vi blir stadig bedre. Ryddighet -En av de lure tingene vi gjorde med tanke på sikkerhet var å bygge trappene til andre etasje så snart bygget var under tak. Slik sikret vi også adkomsten til andre etasje på en effektiv måte. Det skulle jo rekkverk og gelender opp likevel, forklarer Ove Gunnar Moe på en runde i bygget. -Andre sikkerhetstiltak er at vi i stor grad benytter oss av små lifter, fremfor store stillas på hjul. Andre fokusområder er ryddighet på arbeidsplassen, samt sikring av bygningsmasse. Vi har hatt få skader i løpet av byggeperioden, som har vart i ett år. Kuttskade forårsaket av ventilasjonsanlegg og gnist fra skjærebrenner på øyet på grunn av for store vernebriller er de alvorligste. Men under Arbeidsmiljøs besøk så vi flere eksempler på at ikke alle prioriterer sikkerhet på samme måte. Blant annet maleren som klatret over rekkverket i andre etasje for å nærmest kaste seg opp i liftkurven, istedenfor å svinge den inn over fast grunn. En annen slipte verktøy på skjærebrenneren uten vernebriller, men med hørselsvern! – Visst kan vi bli bedre på alt, sier Svein Eek. – Men vi kan ikke fotfølge folk hele tiden, de må også ta en del av sikkerhetsansvaret selv.

Personvern og cookies