Ulykker i landbruket

Tekst: Grethe Ettung (2010)

 

I perioden 2000-2008 var det 90 dødsulykker i tilknytning til arbeid i jord- og skogbruk.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), har sammen med Norsk senter for bygdeforskning utarbeidet en kunnskapsstatus over helse, miljø og sikkerhet (HMS) i landbruket.

Ikke et særnorsk fenomen
Knapt tre prosent av befolkningen er sysselsatt innen jordbrukssektoren, likevel skjer 20-30 prosent av dødsulykkene i arbeidslivet innen denne næringen.
Det er ikke et særnorsk fenomen at landbruket er en ulykkesutsatt næring. Både i Norge og i andre vestlige land er risikoen for dødsulykker i landbruket betydelig høyere enn i andre yrker. Spesielt er de som driver med kjøtt- og melkeproduksjon (store dyr) utsatt. Ulykkene skjer ofte i direkte kontakt med dyr, ved bruk av motoriserte kjøretøy og annet maskinelt landbruksutstyr.

Skader og dødsfall
Mange av personskadene skyldes fall fra store høyder, eller at man sklir eller snubler på grunn av glatt eller ujevnt underlag. For dødsulykker spesielt, er bruk av traktor, fall og elektrisk støt viktige årsaker.
Forskning gjort i andre land viser at alder, kjønn og om man er ansatt eller gårdbruker, har betydning for ulykkesrisikoen.
Det er også en betydelig risiko for personskader og dødsfall blant barn i landbruket, sammenlignet med andre områder der barn ferdes. Ulykker blant mindre barn skjer stort sett på gården når de ikke deltar i gårdsarbeidet, mens hos eldre barn inntreffer ulykkene når de deltar i arbeidet på gården.

Mange risikofaktorer
Risikoen for ulykker innenfor landbruket er avhengig av mange faktorer. Sikkerhetsmentaliteten hos den enkelte bonde og resten av familien spiller inn. Det samme gjør fysisk og psykisk helse, tilstanden på bygninger og maskinelt utstyr, værforhold og geografiske forhold. Oppgavene er spredd utover et stort geografisk område og de utføres under stadig skiftende vær -, lys- og temperaturforhold. Om gården er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste og rammebetingelser i landbruket, lover og reguleringer, har også betydning.

Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) har om lag 7.500 medlemmer. Via skjemaet for kvalitetssikring i landbruket (KSL) registreres det om bonden har et aktivt HMS-arbeid, om det gjennomføres årlig egenrevisjon av HMS-arbeidet og om det er gjennomført lovpålagt opplæring i HMS-arbeid. I tillegg gjennomfører KSL Matmerk 5.000 – 6.000 revisjoner av gårdsbruk hvert år. Gjennom disse revisjonene kommer det fram enkelte avvik, men de inneholder ikke noe om ulykker. Sammen med Landbrukets HMS-tjeneste har KSL Matmerk utarbeidet et dokumentasjonshefte for HMS-arbeid på det enkelte gårdsbruk.

Personvern og cookies