– Ulempene større enn fordelene

Tekst: Turid Børtnes (2003)

Psykolog Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo har gått gjennom det som er foretatt av forskning på bruk av åpne landskap. Han har ikke spesielt gode nyheter til dem som ivrer for en slik løsning, det er flere ulemper enn fordeler ved å arbeide i kontorlandskap

Fostervold advarer mot å la en visjon bestemme hvordan arbeidslivet skal organiseres, det kan gå galt hvis forholdene ikke legges maksimalt til rette. Åpne løsninger kan fungere bra, men det forutsetter at lokalene er skreddersydd for den aktiviteten som skal foregå der.
Gammel løsning
– Det ser dessverre ut til at ulempene er større enn fordelene. Bruk av åpne løsninger i dag er sprunget ut fra økende krav til omstillinger og endringer og større fokus på kostnader og inntjening. Det gjør det også lettere å kvitte seg med overflødig arbeidskraft. Åpne kontorlandskap er langt fra noe nytt, det nådde en foreløpig topp på 70-tallet. Men ettersom visjonen om nye måter å organisere arbeidet på forsvant og hverdagen overtok, snudde pendelen og vanlige cellekontorer overtok. – Kontinuerlige endringsprosesser krever vedvarende oppmerksomhet og arbeid og det er slitsomt. Det som er nytt i dag er at det ofte er færre arbeidsplasser enn antall ansatte i et åpent landskap, arbeidsplassene er ikke faste, fjernarbeid brukes stadig mer, mange jobber med tidsbegrensede prosjekter og det benyttes mer outsourcing og innleid arbeidskraft.

Støy størst problem
Undersøkelser viser at støy er den faktoren som har størst negativ effekt på arbeidet i åpne landskap. Støy er en stresskilde, det fører til redusert effektivitet, økt irritabilitet og også søvnproblemer .Ved bakgrunnsstøy, særlig stemmer og prat, påvirkes hukommelsen negativt. Selv lave støynivåer fører til redusert produktivitet ved arbeid som er kognitivt krevende Lys er et annet problemområde, det er vanskelig å designe lys slik at det passer for alle. Vi har svært individuelle behov for belysning, en 60-åring trenger mange ganger så sterkt lys som en 20-åring for å se godt uten å anstrenge seg ekstra. Temperatur og ventilasjon må kunne justeres individuelt, det er ikke lett å få til på en åpen arbeidsplass. Mindre plass og redusert følelse av egenkontroll i arbeidet oppleves også negativt av mange.

Myter for fall
Fostervold går gjerne til angrep på myten om det papirløse kontor, det finnes ikke, mener han. Vi har aldri brukt og kastet mer papir enn nå. Det hevdes også at åpne landskap fører til mer sosial kontakt mellom kolleger og mellom ledere og ansatte. På dette området fikk psykologen en overraskelse, det viste seg ikke å stemme. Sosial kontakt går ned i åpne landskap fordi de ansatte føler behov for å skjerme seg. Enkelte selskap har gått så langt som å gi alle ansatte hørselsvern som de skal benytte for å signalisere at de ønsker å være i fred. Det var også uventet at ledelsen i bedriftene er mest negative til åpne løsninger, mens de funksjonærene som befant seg lavest i hierarkiet er mest fornøyd Årsaken er at ledelsen syntes at hierarkiet ble brutt ned, de følte at de tapte anseelse, mens det motsatte var tilfelle med funksjonærene. Konklusjonen av gjennomgangen er at åpne landskap gir bedre utnyttelse av plassen, kostnader til lokaler blir mindre og det blir lettere å omorganisere. Men denne løsningen gir økt behov for høy grad av tilrettelegging, og egne rom til møter, telefonsamtaler og skjermet arbeid. Effektiviteten går ned, stresset øker og den sosiale kontakten blir ikke bedre innad i bedriften.

Personvern