Uhyggelige dødstall i spansk arbeidsliv

Tekst: Bente Bolstad (2004)

 

Mohammed Rayan ligger i koma på sykehuset i Marbella. Den 42-årige bygningsarbeideren fikk to jernstenger i hodet. Arbeidsgiver sørget ikke for hjelmer til sine ansatte. Sannsynligvis vil Rayan aldri våkne mer. Ei kone, fire barn og ei mor har mistet en forsørger.

De siste årene har de mange dødsulykkene i arbeidslivet fått stadig større oppmerksomhet i Spania. I toppåret 2002 døde 1.104 mennesker på jobben i et land med 40 millioner innbyggere. I Norge ville dette betydd om lag 140 dødsulykker på et år. Det virkelige dødstallet i Norge var 39. Tallene for 2003 i Spania er ennå ikke offisielle, men mye tyder på at oppmerksomheten rundt ulykkene kan ha hjulpet. Det foreløpige tallet er 949 dødsulykker. – Vi er fortvilet over antallet ulykker i arbeidslivet her i Andalucia. Nå går tallene ned på landsbasis, men hos oss øker de fortsatt, sier Victor H. Gomez Martin

, generalsekretær i fagforeningen CCOO bygg og anlegg. Nå deltar Gomez og fagforeningen sammen med 200 bedrifter og administrasjonen i Det autonome området Andalucia i et pionerarbeid for å forebygge ulykker. Slikt arbeid utføres i alle provinser og har holdt på i tre år.

Forebygging
– Vi har 8000 firma i byggebransjen bare i regionen Malaga. I 200 pionerbedrifter forsøker vi oss fram og vinner erfaringer på hvordan vi best kan forebygge ulykker, sier Gomez. En gruppe på 64 eksperter besøker arbeidsplasser, informerer om gode tiltak for forebygging og rapporterer skriftlig dersom de finner ulovlig eller risikabel virksomhet. Deretter følger de opp med nye kontroller for å påse at feilene blir rettet opp. En del av jobben er å informere arbeiderne om hvordan de best kan sikre seg. – Vi har også representanter for fagforeningen på de fleste arbeidsplasser. Men ofte blir de ikke respektert av arbeidsgiverne når de sier fra om ulovligheter, sier Gomez.

Underentreprenører
Et stort problem er en uoversiktlig skog av underentreprenører. – Vi opplever ofte at hovedentreprenør ikke er seg sitt ansvar bevisst, og at kontraktørene gjør som de selv vil. CCOO har samlet inn 1,2 millioner underskrifter som vi har levert til parlamentet. Der krever vi en ny lov som sier at en entreprenør ikke kan leie ut til underkontraktører, men at de må ansette dem de trenger. – Har dere ikke offentlig inspeksjon av arbeidsplassene? – Jo, det har vi. Inspeccion de Trabajo (Arbeidsinspeksjonen) i provinsen Malaga har 19 inspektører som skal kontrollere de 105.000 arbeiderne i bygningsindustrien pluss alle de andre arbeidsplassene i provinsen. Det sier seg selv at det blir temmelig summarisk, sier Gomez.

Dyrt med dårlig arbeidsmiljø
De arbeidsgiverne som blir tatt i ulovligheter får mulkt. Men ifølge fagforeningssekretær i Marbella, Francisco Diaz Mateo, er mulktene så små at det lønner seg for bedriftene å betale mulkten og drive videre uten å rette opp noe. CCOO gikk nylig ut med opplysninger om at arbeidsulykker koster Spania tilsvarende fire prosent av brutto nasjonalprodukt hvert år. Diaz forteller at i snitt tjener en bygningsarbeider i Andalucia brutto 15.000 kroner måneden, da er overtid og forskjellige tillegg inkludert. Minimum grunnlønn er 9.000 kroner måneden. En arbeider som blir totalt invalidisert, får 330.000 kroner i erstatning. Den samme erstatningen får familien om arbeideren dør.

Sosialhjelp
Trolig får familien til Mohammed Rayan denne erstatningen om ei tid. Men foreløpig må de leve på spansk sosialhjelp som utgjør 6.600 kroner i måneden. Bare i husleie betaler de over 3.000 kroner i måneden. Tilbake til strøm, gass, klær og mat har de 3.600 kroner. – Det er det umulig å leve av, sier Francisco Diaz. Arbeidsmiljø traff Mohammed Rayans kone og mor på sykehuset i Marbella. De er sønderknuste og fortvilet over hvordan de skal greie seg framover. De to minste barna er tre og fem år. De to eldste er tenåringer. Kona, Chrif Hafida, forteller at familien overlever ved at de får økonomisk støtte fra familie og venner.
Stor bransje
Francisco Diaz tar oss med til en byggeplass. Arbeiderne har ikke hjelm, heller ikke vernesko eller hansker. Krana transporterer armeringsjern over de bare hodene på arbeiderne. Det ene halvferdige huset har bare et spinkelt stillas på den ene sida til å klatre opp i. Ingen beskyttelse mot å falle ned, bortsett fra et nett rundt en tredjedel av det andre huset. Nettet ser grått ut av elde og har flere huller. – Slike arbeidsplasser vil vi ikke ha, sier Diaz. – Skal vi komme dødstallene til livs, må særlig byggebransjen skjerpe seg. Her i Andalucia utgjør denne bransjen over halvparten av alle sysselsatte arbeidere, forteller han.

Sikkerhetsarbeid
Hos anleggsdirektør Antonio Alvarez i anleggsfirmaet Bonifacio Solis er situasjonen bedre. Bedriften er en av de to hundre som samarbeider med myndigheter og fagforening for å ivareta et skikkelig sikkerhetsarbeid. Alvarez viser oss rundt på byggeplassen i utkanten av Marbella. – Vi jobber mye for å forebygge ulykker. Mellom tre og fem prosent av budsjettene våre settes av til sikkerhetsarbeid. Alle våre arbeidere gjennomgår et sikkerhetskurs, sier han. Vi spør murer Antionio Ruiz Villalobos som har jobba i bransjen i 15 år. Han har sett folk falle ned, og han har sett folk som har fått gjenstander over seg. – Stillassystemet vi har her er mye bedre, det er viktig for å forebygge, sier han.

Ikke mirakel
På trappa til sykehuset i Marbella står mor Rahma el Hadad og ser ut over byggekranene i byen. Det må et mirakel til for at den eldste sønnen hennes igjen skal kunne forsørge seg og sine. Hele familien er et offer for den ubarmhjertige byggebransjen som skaffer nord-europeere herlige sommersteder ved Middelhavet.

 

Personvern og cookies