Tung vei tilbake til jobb etter truckulykke

Tekst: Turid Børtnes (2006)

 

Snautt ett år etter at Sven-Erik Blidberg (48 år) fikk knust høyrebeinet under en truck på jobben, er han tilbake på arbeidsplassen i full jobb, men med litt andre arbeidsoppgaver enn før. Veien tilbake har vært lang, tung og ikke minst smertefull, en med mindre pågangsmot og vilje hadde ikke klart det.  

En ting hadde Blidberg klart for seg kort tid etter ulykken på terminalen til Schenker Linjegods på Alnabru 20. juni i fjor, han ville tilbake til et normalt liv så fort som mulig. Tre måneder og fem operasjoner senere måtte han ta den tunge beslutningen, høyrebeinet måtte amputeres. Det var støtt til alvorlige komplikasjoner. Legene var villige til å prøve enda flere operasjoner, men de kunne ikke garantere at han ville kunne bruke beinet normalt igjen. Et besøk av en overlege som selv hadde måttet amputere et bein overbeviste Blidberg, amputasjon var den sikreste og raskeste veien tilbake til en mest mulig normal tilværelse. Deretter fulgte ny operasjon med mer smerter og morfin før han ble sendt på rehabiliteringsinstitusjonen CatoSenteret for opptrening med kunstig bein. Flere treningsopphold fulgte, blant annet lærte han å gå på ski igjen på Beitostølen. I Ridderuka tok han to bronsemedaljer, i ti kilomenter langrenn og fem kilometer skiskyting. Nå er målet klart, senest i 2008 skal han gå Vasaloppet. Han vet hva som venter han, dette løpet har han gjennomført fem ganger tidligere. – Det skal nok gå, det er masse staking. Jeg får satse på to friske armer og kondisjonen. Begrensningene sitter i hodet, ikke i beina. Blidberg kan ikke få fullrost CatoSenteret som fikk han i gang med trening. God hjelp og støtte fra fysioterapeut, idrettspedagog og lege og et flott miljø med mange sosiale aktiviteter har gitt ham livsgnisten tilbake.

Medaljens bakside
Men det skulle vise seg tyngre å komme tilbake til vanlig arbeid igjen. Det ble raskt klart at han ikke kunne gå tilbake til sin gamle jobb som terminalarbeider, det innebar for mye gåing og tunge tak. Bedriften måtte finne et alternativ. – Jeg gledet meg til å begynne å jobbe igjen, men det ble alt for mye vente og se. Jeg måtte vente i flere måneder på den samtalen arbeidsgivere er pålagt å ha med langtidssykmeldte allerede etter åtte uker. Og da jeg kom tilbake til jobben 22. mai i år, viste det seg at ingen ting var forberedt og tilrettelagt. Det største problemet var at den oppfølgingsplanen ledelsen skulle lage, stadig ble utsatt uten at Blidberg fikk klar beskjed. Først etter åtte dager på jobb fikk han den nødvendige avklaringen med nærmeste leder. Blidberg skulle først prøve seg i 50 prosent stilling i en bestemt avdeling i bedriften, men det ble for stor belastning på beinet. Han begynte deretter på kontoret for hentelager og kundeservice, en jobbsituasjon som passet mye bedre. Etter en snau måned kunne han gå over i 100 prosent stilling.

Støtte fra klubbleder
– Likevel var det tungt, jeg måtte be om alt selv enten det var utstyr som tilpasset stol og bord eller kontakt med bedriftshelsetjeneste og andre hjelpeinstanser. Jeg hadde et møte med arbeidsgiver før jeg kom tilbake til jobben og fikk da noen forslag som virket positive, men virkeligheten som møtte meg ble en nedtur. – Det sliter å ikke få noen avklaring, jeg følte meg ikke velkommen tilbake. Da er det lett å få tanker om at ledelsen kanskje ønsker at jeg ikke kommer tilbake til jobb i det hele tatt. Heldigvis er jeg ikke en type som lett får nedturer, men for andre som opplever noe slikt kan det ende med ødelagt selvtillit. Klubbleder ved Schenker Linjegods, Geir Tråholt har støttet og oppmuntret Blidberg disse tunge månedene. Han savnet oppfølging og en mer aktiv holdning fra bedriften og nærmeste ledelse, men tillitsvalgte kom og hilste på en gang i uka. – Dette var veldig viktig for meg. I en slik situasjon trenger en all den empati en kan få. Hadde jeg ikke fått den støtten fra Geir, vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Geir Tråholt kaller kollegaen sin en virkelig tøffing som står på. De som får en så alvorlig skade som han bruker vanligvis halvannet år for å komme tilbake i arbeidslivet, Blidberg klarte det på under ett år.

Et varig handikap
Nå skal han bruke den erfaringen han har fått som «likemann» på Akershus Universitetssykehus. Det innebærer å være kontaktperson og medmenneske for personer som nylig har eller skal amputere en kroppsdel. Det er en oppgave den tidligere terminalarbeideren gleder seg til. Men fortsatt er det mye som står igjen. Blidberg må innse at han er blitt bevegelseshemmet for resten av livet, med de begrensningene det gir. Han må dessuten ta med i regnestykket risikoen for belastningsskader i andre deler av kroppen på grunn av skaden. Både han og klubblederen er også svært opptatt av hva som kunne vært gjort for å hindre ulykken og hva som må til for å unngå tilsvarende alvorlige hendelser i fremtiden. Leder ved terminalen til Schenker Linjegods på Alnabru, terminalsjef Endre Welo har ikke ønsket å uttale seg om denne saken.

Personvern og cookies