Trygt for folk og fe

Tekst: Grethe Ettung (2009)

Det er en stille og fredelig april-ettermiddag i fjøset på Gaupås i Holmestrand. Med ett unntak: ku nummer 1034. Med kulerundt blikk og høylytte raut, bivåner hun oss interessert. Ikke nok med det, på Gaupås er det løsdrift, det betyr at nummer 1034, som for øvrig lyder navnet Liv, kan sjekke ut hvor vi befinner oss. Og det gjør hun. – Hun er bare utrolig nysgjerrig, smiler Heidi Sølvernes, og godsnakker med kua. Ei lang, ru tunge gir buksene til matmor et par takknemlige rasp. Heidi og mannen, Jan Egil, har ansvaret for 40 årskuer, diverse kalver og en hest. Til sammen nærmere 100 dyr.

Rådgivning og bevisstgjøring

At det er godt å holde hus på Gaupås, vitner den rolige og drøvtyggende besetningen om. Men for å sikre trivsel og kvalitet for både folk og fe, er en bevisst holdning til arbeidsmiljø og sikkerhet en forutsetning. Heidi og Jan Egil Sølvernes var med på å dra i gang Landbrukets HMS-tjeneste på begynnelsen av 90-tallet, og er selvskrevne medlemmer. I dag har de fått besøk av Aslaug Øverland, HMS-rådgiver landbruk. Medlemmer av Landbrukets HMS-tjeneste får besøk av en rådgiver ved innmelding, samt året etter, deretter er besøksfrekvensen hvert tredje år. Øverland er nøye med å understreke at det er rådgivning og veiledning hun tilbyr bonden. Rådgivning innen helse, miljø og sikkerhet handler om at en skal tenke igjennom hva som kan gjøres for å unngå skader og ulykker på gården, og se på hvilke forbedringsmuligheter som finnes. – Vi bidrar til å bygge opp gårdens HMS-system, og jobber for å gi bonden en bevisst holdning til arbeidsmiljø og sikkerhet i det daglige arbeidet, poengterer Aslaug. I tillegg samarbeider rådgiveren med den lokale bedriftshelsetjenesten. Det betyr at HMS-rådgiveren ser etter gården og gårdsdriften, mens bonden sjøl kalles inn til kontroll ved den regionale bedriftshelsetjenesten.

Kryss i margen

På langbordet på kjøkkenet ligger den grønne HMS-permen klar. Forrige besøk av Aslaug er loggført 10. oktober 2006, og ulike tiltak står listet opp samt hvem som er ansvarlig for utførelsen. Kryssene i margen viser at oppgavene er utført. Det betyr at rekkeverket på låvebrua er på plass, det samme gjelder trapp og platting opp til korntørka, setebelter er montert på traktor samt at alle sprøytemidler er innelåst. – Vi har som mål at gården skal være en sikker og trygg arbeidsplass, fastslår Jan Egil. Nærmere 30 prosent av registrerte arbeidsulykker med dødelig utgang skjer i eller med tilknytning til landbruk. I tillegg er det mange yrkesskader i landbruksnæringen. Når det gjelder brann og branntilløp er både driftsbygninger og bolighus utsatt. I fjor forekom det 198 branner, 70 prosent av dem skyldtes feil på det elektriske anlegget. Disse feilene oppstår av ulike årsaker, men kan forebygges ved at man tar spesielle hensyn ved installering og ved riktig bruk og jevnlig ettersyn. Temaet for dagens besøk på Gaupås er brannforebygging

Brannøvelse

På Gaupås har de sikret seg etter beste evne. Alle bygningene på gården er tilknyttet brannvarslingsanlegget. Jan Egil har innredet et lite kontor i fjøsbygningen. På døra til medisinskapet, som henger godt synlig over arbeidsbordet, er både branninstruks og oversikt over de syv bygningene på gården klistret opp. Likeledes er det en sjekkliste i HMS-permen som gjelder egenkontroll i tilknytning til brannvern. Aslaug er godt fornøyd med beredskapsplanen, men vil gjerne fastsette en dato for brannøvelse. I og med at våronna er i gang for fullt, foreslår Jan Egil 8. august – 09. Dette blir loggført i HMS-permen. Aslaug overleverer også en instruks om hvordan en enkel brannøvelse kan utføres på gården. Alt fra fastsettelse av møteplass, trening på bruk av pulverapparat til hvilken informasjon brannvesenet trenger, som hvor du oppbevarer dieseltanken, er listet opp. – En av fordelene ved å ha Aslaug på besøk, er at hun ser ting som vi ikke ser. Vi får noen vekkere, kommenterer Heidi. – Men det er en utfordring å ha oversikt over alt en skal ha i orden til enhver tid, og det blir mye papirarbeid, legger Jan Egil til. Det meste av lister og arbeidsoppgaver ligger lagret på datamaskinen, som gir fra seg et pling hver gang en frist er i ferd med å utløpe. Det gjør det lettere for både Sølvernes`ene og røkteren på gården å ha oversikten.

Holdningsendring

– Flere forsikringsselskap har satt spesielt fokus på verdien av forebyggende arbeid, og gir gode rabatter dersom bonden arbeider systematisk for å forebygge ulykker og sykdom, opplyser Aslaug. Ifølge Arbeidstilsynet skjer det flest ulykker innen jord- og skogbruksnæringen i sommermånedene. Det betyr at det er om å gjøre å håndtere utfordringene i travle perioder på en trygg måte. – Det viktigste for meg er å forandre holdningene til HMS-arbeid. Det har ikke vært noen kultur for denne typen arbeid. Det har lett for å bli «slik og sånn har vi alltid gjort det her.» Det kan by på utfordringer iblant, men spennende sådanne, avslutter Aslaug Øverland.

Personvern og cookies