Trygghet med YL-merking

Tekst: Lars Aarønæs (2002)

Når det står et YL-merke på emballasjen, skal du vite én ting: Merkingen handler om luft. At du får nok luft når du arbeider med stoffet, i forhold til den kjemikaliemengden som finnes i produktet. Poenget med YL-systemet er altså å trygge deg og kollegene dine mot uønskede løsemidler.

Hva skal du gjøre for å være sikker på at du puster trygt mens du arbeider med kjemiske stoffer? Det finnes en liste på over 3000 stoffer som er helse-, miljø-, brann- og/eller eksplosjonsfarlige i Norge. Alle disse stoffene finnes i den såkalte Stofflista, Statens forurensingstilsyns egen oversikt. En del av stoffene er dem med organiske løsemidler i. Der kommer YL-klassifiseringen deg til hjelp. Bokstavene YL står rett og slett for «yrkeshygienisk luftbehov».

YL-inndelingen
YL-inndelingen er et norsk system. Ethvert produkt som kan medføre helsefare på grunn av organiske løsemidler, skal være merket med et godt synlig YL-tall. Den minst farlige gruppa er 00, den farligste er gruppe 5. YL-tallet angir hvilket luftbehov du har, målt i kubikkmeter luft per liter av produktet. Sprangene er store. Et produkt merket 00 krever bare 30 kubikkmeter luft per liter. Er YL-tallet 4, må du ha 3200 kubikkmeter luft per liter. Det betyr at du enten har meget god gjennomlufting, eller åndedrettsvern. Dét behovet oppstår allerede ved YL-gruppe 1.

Slik er skalaen – og advarselsmerkingen:
YL-gruppe 00 og 0: Det kreves inntil 100 kubikkmeter luft per liter av produktet. Advarselen: Unngå innånding av sprøytetåke. YL-gruppe 1: Det kreves inntil 400 kubikkmeter luft per liter av produktet. Advarselen: Unngå innånding av sprøytetåke. Hvis effektiv ventilasjon ikke er mulig, må det brukes egnet åndedrettsvern. YL-gruppe 2: Det kreves inntil 800 kubikkmeter luft per liter av produktet. Advarselen: Unngå innånding av sprøytetåke. Hvis effektiv ventilasjon ikke er mulig, må det brukes egnet åndedrettsvern. Bruk egnet åndedrettsvern ved sprøyting. YL-gruppe 3: Det kreves inntil 1600 kubikkmeter luft per liter av produktet. YL-gruppe 4: Det kreves inntil 3200 kubikkmeter luft per liter av produktet. YL-gruppe 5: Det kreves mer enn 3200 kubikkmeter luft per liter av produktet. Merkingen for gruppene 3,4 og 5 er identisk med merkingen for YL-gruppe 2, men i de to høyeste klassene skal det stå på pakken hvilket luftbehov som gjelder.

En sum av påvirkning
De fleste bransjer er blitt flinkere til å passe på når det gjelder løsemidler. I ulike kjemiske virksomheter, det være seg alt fra malingfabrikker til renserier, er eksponeringen og selve stoffene de samme fra dag til dag. Bedriftene vet hva de har med å gjøre, og kan ta sine forholdsregler. Likevel kan det ofte hende at eksponeringen blir for høy i en del andre sammenhenger, spesielt kanskje for håndverkere som går fra sted til sted. Heldigvis finnes det muligheter for å vurdere risikoen. Ikke minst ved målinger. Hvis du vet at en person skal oppholde seg i nokså identiske rom for å utføre nokså like arbeidsoppgaver med de samme produktene fra uke til uke, kan det lønne seg å teste. Senioringeniør Syvert Thorud ved Yrkeshygienisk seksjon i Statens arbeidsmiljøinstitutt forteller at slike tester er både lette og relativt rimelig å utføre. Ved hjelp av enkelt prøvetakingsutstyr, kan en test av lufta være ferdig levert i løpet av 14 dager. Den lokale bedriftshelsetjenesten – eller du selv – kan bestille utstyret, og gjennomføre testen på egen hånd. Du bruker et såkalt adsorpsjonsrør, et glassrør hvor det aktive elementet er kull. Løsemidler binder seg til kullet. Selve testen foregår ved å la ei lita pumpe fører luft gjennom kullet en viss tid. Deretter tetter du røret på begge sider, og sender det ganske enkelt i posten til laboratoriet i Oslo. Ut fra dette, kan laboratoriet fortelle deg både hvilke løsemidler som er i arbeidslufta, hvor mye det er av dem, og hvilke fareverdier de eventuelt representerer samlet. – På noen arbeidsplasser er det ikke uvanlig at lufta inneholder åtte-ti komponenter. Det er også slik at den samlede påvirkning av flere løsemidler vurderes ut fra summasjonsformelen. Summen av løsemidlene legges sammen. Det vil si at mange løsemidler som gir måling under grenseverdien, til sammen kan gi tall over grensa. Noen løsemidler er vanskeligere å påvise enn andre. Derfor er det viktig at vi får databladene for de produktene som er i bruk, og ser hva de inneholder. Da kan du få hele resultatet, i form av en lettlest tabell. Tabellen er som regel presentert i den skalaen som mange kjenner: ppm – parts per million, sier Thorud. – Vi har også andre metoder enn kullrørsmetoden, for eksempel dosimetre som du bærer på deg. Metoden minner om radonmåling. Den krever at utstyret blir brukt maksimalt en dag.

Mål: Best mulig luft
Statens arbeidsmiljøinstitutt overlater ansvaret for oppfølging og eventuelle pålegg til andre etater, for eksempel Direktoratet for arbeidstilsynet og dets mange lokalkontorer. – Alle har interesse av at arbeidslufta er best mulig. Målingene våre kommer ofte i stand etter initiativ fra bedriften selv, fra verneombud eller fra medarbeiderne. Bedrifter som jevnlig bruker løsemidler, er dessuten pålagt å kontrollere miljøet regelmessig. Fremgangsmåten er iallfall meget enkel, når de først har bestemt seg for å måle, sier Syvert Thorud. Vil du lese mer om løsemidler? Skaff deg boka «Forskrifter om helsefare, brannfare og eksplosjonsfaremerking med tilhørende veiledning.» Den finnes i alle bokhandler.

Personvern og cookies