Tryggere med ekte arbeidstøy

Tekst: Lars Aarønæs (2003)
Før var «arbeidsklær» bare den nedsettende betegnelsen på tøy som ikke kunne brukes til noe annet. Nå er arbeidsklærne spesialutformet, kvalitetstestet og grundig merket – og de er blitt ferskvare!

Ben Hokke holder til ved Sinsenkrysset i Oslo. Avdelingslederen ved Wenaas AS vet hva som gjelder i arbeidstøybransjen. Han har sett hvordan utviklingen dreier mot stadig mer spesialiserte klesplagg. I lokalene henger alt fra kokkeklær og snertne saker for folk som jobber bak butikkdisker, til vernebukser og kjeledresser for grovarbeid.

Synlighet og flammehemming
Spesielt interessant for oss er de typene plagg som skal sikre og verne arbeidstakere mens de er på jobb. Hokke forteller at det var nokså tilfeldig hvordan slik arbeidstøy ble klassifisert – inntil på midten av 90-tallet. Da kom EU-bestemmelsene for arbeidstøy. Konkret dreier det seg om bestemmelsene EN-471, som handler om synlighet, og EN-531, som dreier seg om flammehemmende plagg. Refleksjon og brannsikkerhet er de to faktorene som kan være viktige for vanlig arbeidstøy.

Bastardene borte
– Synlighet handler om refleksbånd. Her er det snakk om tøy som skal brukes av for eksempel veiarbeidere. Tidligere var det tilfeldighetene som gjaldt. Vi hadde mye av det jeg kaller «bastardløsninger». En kunde kjøpte utejakker med to refleksstriper, en annen ville ha fire. De nye EU-normene har bokstavelig talt skapt større trygghet. Nå er det definert hvor mye plagget må reflektere – og det er atskillig mer enn hva vi ser på de gamle bastardplaggene, forteller Hokke. EN-471 setter standarden for «24-timers synlighetstøy». Klærne er utstyrt med fluoriserende (sjøllysende) og reflekterende materialer. Det et tre klasser. I den laveste klassen skal plagget ha minst 0,14 kvadratmeter fluoriserende materiale, og 0,10 kvadratmeter reflekterende. I den høyeste skal det være 0,8 kvadratmeter fluoriserende, og 0,20 kvadratmeter reflekterende.

Flammesikre nivåer
Den andre typen EU-merking handler om hvor flammesikkert et plagg er. EN-531 er standarden for «beskyttelsesklær for industriarbeidere som eksponeres for varme». Men denne typen plagg er også aktuelle for elektrikere, for eksempel. Flammesikre plagg kan ha fem kravspesifikasjoner. Her er de: Kode A er beregnet på å begrense flammespredning. Kode B beskytter mot kontaktvarme. Kode C beskytter mot strålevarme. Kode D handler om beskyttelse mot smeltesprut av aluminium. Kode E dreier seg om beskyttelse mot smeltesprut av jern. På de to siste nivåene stiller EN-standarden også krav om utforming av lommer og knepping.

Sjekk merkingen
Det viktigste er etter Ben Hokkes mening at kunden sjekker merkingen av plaggene. Plaggene skal merkes med piktogrammer, hvor både klassen og underklassen tydelig framgår. – Merkingen av tøyet er kanskje like viktig som selve plaggene. Poenget er at det er arbeidsgivers ansvar å se til at slikt tøy blir brukt. Da må både virksomheten og den enkelte arbeidstakeren være klar over hvilke regler som gjelder, og hva slags tøy de faktisk har på seg.

Sesongvare
I de fleste større virksomheter er det egne «abonnementsordninger» for arbeidstøy. Som regel har arbeidstakerne fått tariffestet hva bedriften skal yte av slike plagg. Prisen per arbeidstaker kan variere mye. Innenfor kategorien innendørs serviceplagg, som det blir mer og mer av, er kostnadene per hode nokså lave. Der er slitasjen liten. Omvendt kan for eksempel en kjeledress i oljeindustrien være utslitt etter et par måneder. Det er derfor det er vanskelig å anslå kostnad per arbeidstaker. Men det er ikke uvanlig at arbeidstøyet koster fra 1500 til 3000 kroner per person – hvert år.

Ligner dekkbransjen
– Til en viss grad likner arbeidstøybransjen en annen bransje: dekkbransjen! Pågangen er størst vår og høst. Utgangspunktet er at bedriftene har sommer- og vinterantrekk. Når vinteren kommer, oppdager noen at tøyet fra forrige vintersesong kanskje ikke er så lett å finne igjen! Dermed får vi et rush, sier Ben Hokke. Arbeidstøy er også blitt en form for ferskvare. Store kunder sitter ikke på svære lagre av klær. Hos markedslederen Wenaas er det ofte snakk om plagg som blir bestilt den ene dagen, skal leveres den neste.

Litt mote
De store aktørene har ofte sine egne kolleksjoner av plagg, fordi ikke engang de store standardsortimentene oppfyller kravene til profilering eller bruk. – Jeg vil ikke si at denne bransjen er så påvirket av moten. Likevel ser vi dreininger. Går vi 10-15 år tilbake i tid, ser vi at folks arbeidstøy kunne være oransje, blå eller røde kjeledresser. Nå går det mer i retning grå og beige, og ikke minst flerfarget tøy. Det blir penere plagg, rett og slett. Hokke utelukker ikke at utviklingen av klærne kan gå enda mer i den retningen som vernefottøy har gjort. – Der har produsentene hentet mye og god inspirasjon fra fritids- og joggemarkedet! Et annet trekk ved utviklingen er stoffvalget. Før dominerte bomull. Nå er det vanlig med blandinger av bomull og polyester. – Det er heller ingen ulempe at plaggene er laget for å være mer behagelige å gå med, uansett hvilken type arbeid vi snakker om.

Den viktige profileringen
På typiske kontorarbeidsplasser går de fleste fortsatt i egenkjøpte klær. På nesten alle andre steder øker det på med profilklær. Det kan ofte være nøyaktig samme type tøy som du ville ha gått i uansett – collegegensere er ett eksempel. Forskjellen er at farger, snitt og tilbehør er valgt med enda større omhu, som del av virksomhetens profilering. Da er også bedriftens bumerker viktige. Logoer skal være synlige, men gjerne ikke dominerende. – Det er innenfor denne sjangeren økningen er størst – mens arbeidstøy for industri går ned, forteller Ben Hokke.

Hydro og rørlegger Hansen
– Store virksomheter som Norsk Hydro og Posten har fordelen av at de kjøper store volumer, får lav pris og ferdige logoer. Men hva med rørlegger Hansen på hjørnet, med fem ansatte? – Prisnivået handler mye om hvor mye virksomheten kjøper. Det er likevel ikke noe teknisk problem, eller spesielt fordyrende, å utstyre rørlegger Hansens folk med profilklær. Silketrykking eller brodering av logoer er blitt en enkel sak. Og logoene kan settes på ethvert plagg.

Fare ved regelbrudd
– Noen velger fortsatt å gå innerst i sitt eget klesskap på jakt etter arbeidsklær? – Enhver virksomhet – og arbeidstaker – bør sette seg ned og tenke over sine egne behov. Generelt gjelder at dagens arbeidstøy er så variert og fleksibelt at alle finner noe de kan bruke. Dernest kan det lette arbeidsdagen med spesialtilpasset tøy. Tenk bare på håndverksklær. Her er det mange gode løsninger, enten du trenger en overall med ferdig påsydd hammerholder og dobbel tommestokklomme, eller du skal ha en kjeledress med knelommer. Mobillomme er det forresten på all slags arbeidstøy nå til dags. Må arbeidstakeren krype mye rundt og stå på kne, finnes det bukser med spesielle lommer for kneputer. Slik enkelt utstyr kan forhindre mange plager i hverdagen. Hva sikkerhetstøy angår, er det dessuten viktig å være klar over dette: Blir en arbeidstaker i bastardantrekk utsatt for alvorlige uhell i jobben, kan også bedriften få problemer – hvis det viser seg at arbeidsoppgaven krevde arbeidstøy etter EN-reglene.

Personvern