Trygg tømmertrafikk

Tekst: Grethe Ettung (2010)
Med hogstmaskin, vernesko og Radio Norge på øret, er bonde og maskinkjører Kjell Hjerpaasen, klar for en ny dag i skogen.

Det er travle dager i skogsområdet ved Gamle Hobølvei i Vestby, i Akershus. Nærmere 1.500 kubikk med tømmer ligger allerede pent oppstablet, og mer skal det bli.

Hestekrefter

En gedigen grabb tar tak rundt en granlegg. I løpet av sekunder er treet felt, og 30 meter trevirke henger dinglende ytterligere to sekunder før greinene flerres av i samme forrykende tempo. Trauste tømmerhoggere og heltemodige hester er erstattet med nærmere 200 hestekrefter av jern og metall som feller, kvister, rydder og stabler.
I og med at mesteparten av skogsarbeidet foregår sittende i førerhuset på hogst­maskina, betyr det at vernestøvler med verneinnlegg i skaftet, vernebukse med innlagt sagvern, hansker, hjelm med hørsel­vern og visir og/eller vernebriller er byttet ut med kun vernesko.
– Jeg bruker alltid vernesko når jeg jobber, og med ei tåhette av stål er jeg godt sikra, konstaterer Kjell Hjerpaasen.

Ut og skru

Hjerpaasen håndterer krana ved hjelp av spaker, og ved å benytte en datamaskin kan han stille inn ønsket lengde på tømmeret, beregne optimalt kappepunkt og bestemme kvaliteten.
I aggregatet på hogstmaskinen sitter det «følere» som registrerer lengde og diameter. Når aggregatet tar tak i et nytt tre for kvisting, måles diameteren. En prognose lages på bakgrunn av diameteren, og ut fra denne foreslår maskinen hvor det skal kappes. Deretter sorteres tømmeret.
– Sagtømmeret går til sagbrukene, tømmer som er av dårligere kvalitet, såkalt masse­virke, sendes til treforedling. Biovirke lages det pellets av, og resten går til ved, opplyser Hjerpaasen.
Stort sett oppfører hogstmaskina seg som den skal, men innimellom må Hjerpaasen «ut å skru».
– Når du har bakgrunn som bonde, kan du gjerne litt av alt, så jeg fikser det meste, innrømmer han, og legger til at i slike situasjoner er vernesko et must.
– Skulle en maskindel løsne under demontering og treffe foten din, er du ille ute dersom du ikke har sikret deg.
Hjemme på gården har han et lite utvalg av både vernesko, – tresko og – gummistøvler, samt halvhøye verneskaftestøvler til bruk i vinterhalvåret.

Lunsj med strekk

Vinteren er for øvrig den årstiden Hjerpaasen liker best.
– Er det frost er det enklere og mer renslig å kjøre maskina, og det er lettere å fyre den opp enn det er å kjøle den ned.
Med aircondition i førerhuset og Radio Norge på øret, synes Hjerpaasen jobben går greit.
– Jeg liker Morgenklubben. Den har oppstart klokka 05.00, så det passer meg bra.
Uten mat og drikke duger som kjent helten ikke. To halvtimes pauser er det han unner seg i løpet av en arbeidsdag. Nykokt bålkaffe er ikke å forakte, men vanligvis går det i te på termos og et par knekkebrød med magerost. Ikke rare hogst-kosten, synes vi, men ifølge Hjerpaasen duger det.
– I dag blir det pause sammen med sjefen, nikker han og viser til skogsentreprenør Jostein Jørgensen, Skotterud. Sittende i en lastbærer, er han i full gang med å kjøre tømmeret ut av skogen og fram til lasteplass.

Ut på tur

– Det er hyggelig å være to, også i pausene, fastslår Hjerpaasen.
Forsker Tove Østensvik, fra Norsk institutt for skog og landskap, har påvist at norske skogsmaskinoperatører har flere plager enn sine franske kolleger i et ellers sammenlignbart arbeid. At franskmennene klarer seg bedre, skyldes blant annet deres matkultur. De har tre ganger så lang lunsj, samt oftere hvile og små avbrekk fra arbeidet sammenlignet med nordmennene.
– Det blir gjerne noen avbrekk utenom de to faste pausene, kommenterer Hjerpaasen, – ofte noe som må sjekkes eller justeres.
Og han er bevisst på verdien av å holde seg i form.
– Jeg tar meg gjerne noen gåturer i løpet av uka, for helsas skyld, men kunne sikkert vært flinkere.

Personvern