Trening i arbeidstiden eller på fritiden?

(2004)

Bakgrunnen for denne artikkelen er at Cecilie Røe ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, har uttalt seg om sammenhengen mellom trening og sykefravær gjennom et par artikler (1,2) som har vært publisert den siste tiden. Hun sier at det som virkelig betyr noe for sykefravær er hvordan folk har det på jobben og at de trives.

Tore-Jørgen Bjørkli Bedriftsfysioterapeut, Bodø

Cecilie Røe mener at enkelte arbeidsgivere velger en lettvint løsning når de tilbyr de ansatte trening i arbeidstiden, og at dette fremstår som en enkel og billig løsning. Som bakgrunn for disse påstandene henvises det til flere artikler som jeg vil kommentere etter hvert. De to viktigste årsakene til sykefravær er muskel- og skjelettlidelser og psykiske plager. Røe henviser til at det «…finnes langt bedre tiltak for psykiske lidelser enn trening.» Til dette vil jeg si at de færreste (meg inkludert) tror vel at trening er eneste tiltak ved psykiske lidelser, men heller at det kan være et supplement/ alternativ til andre tiltak. For grunnutdanningen for sykepleie er det skrevet en egen lærebok (3) som tar for seg sammenhengen mellom psykisk helse og fysisk aktivitet. Et av kapitlene i boka er skrevet av Egil Martinsen, som forøvrig har publisert en artikkel (4) hvor han ser på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sinnets helse. Han sier at; «Effekten av fysisk aktivitet er godt dokumentert ved milde til moderate former for depresjon og ved kronisk tretthetssyndrom. Her er fysisk aktivitet et alternativ til tradisjonelle behandlingsformer. Gunstige virkninger av fysisk aktivitet er godt dokumentert. Martinsen (4) sier videre at de vanligste former for psykiske lidelser er stemningslidelser og angstlidelser samt stressreaksjoner som ikke kvalifiserer til noen psykiske diagnose. Omfanget av disse lidelsene er så stort at helsevesenet ikke kan hjelpe alle. Dette betyr at mange går rundt ubehandlet, og at det derfor er et stort behov for enkle strategier som folk selv kan benytte for å mestre sine plager. Jeg skal ikke gå inn på detaljer i studiet, men konklusjonen er klar når det gjelder mild til moderat depresjon: «Fysisk aktivitet er mer effektiv enn ingen behandling, og medfører like stor reduksjon av depressive symptomer som etablerte behandlingsmetoder, slik som ulike former for samtaleterapi og bruk av antidepressive medikamenter. Ulike former for fysisk aktivitet ser ut til å ha likeverdig antidepressiv effekt. Det er også dokumentert (4) at angst- og spenningsnivå reduseres etter fysisk trening. Effekten her er mer kortvarig, 3-4 timer, men dette gir mulighet til mestring av angst. Når det gjelder den andre store gruppen med sykmeldte, muskel- og skjelettlidelser, har Sosial og helsedirektoratet (5) blant annet konkludert med at «Regelmessig fysisk aktivitet fører til bedret muskelstyrke og utholdenhet for alle aldersgrupper. Dokumentasjonen for dette er overbevisende.» I en av artiklene (1) gis det et eksempel på at «for en som har tungt arbeid som særlig er belastende for armene, vil trening som innebærer enda mer armbruk virke stikk motsatt, det vil føre til en forverring av eventuelle plager.» Dette er en påstand som kan diskuteres. At feil trening kan forsterke plagene er riktig, men her er det viktig å forstå at trening og trening kan være to helt forskjellige ting. En kan meget godt bruke fysisk trening som tiltak for å rehabilitere etter belastningsskade i armene. Poenget er å bruke riktige øvelser og riktig dosering. Jeg ønsker her å referere til en studie fra to norske industribedrifter (6) som omfattet 42 ansatte og gikk over 12 mnd. med oppfølging etter 30 mnd. Tiltak som ble satt i gang av fysioterapeut var daglige avspenningsøvelser på jobb samt tre ganger 30 minutter egentrening hjemme med TerapiMaster. Som evaluering sammenlignet en sykefraværet før start, etter 12 mnd og etter 30 mnd. Gjennomsnittlig sykefravær gikk ned fra 11,2 dager før start til 0,2 dager etter 12 mnd med trening. Oppfølging etter 30 mnd viste at sykefraværet holdt seg på det reduserte nivået. SET Bedrift satte i gang en tilsvarende studie i 1998 som ennå ikke er publisert, men resultatene bekreftet den forrige studien som ble startet i 1994. Det påståes videre at «..de som trener svært lite og de som trener veldig mye får akkurat like mye plager.» Dette kan virke skremmende på mange, men det må sies at de færreste trener så mye at de får plager av det. Igjen handler det om riktig dosering av trening og å variere treningsform for å forebygge skader. Cecilie Røe sier at (2) «Det er ingen dokumentasjon som indikerer at fysisk aktivitet i arbeidstiden er mer helsefremmende enn fysisk aktivitet utenfor arbeidstiden.» Personlig synes jeg hele problemstillingen er søkt og at den bidrar til å sette et negativt fokus på den helsemessige gevinsten av fysisk aktivitet. Det er godt dokumentert at trening og fysisk aktivitet gir helsemessig gevinst (5) innenfor alle aldersgrupper, i forbindelse med graviditet, hjerte- karsykdommer, diabetes type 2, overvekt og fedme, forskjellige typer kreft, luftveissykdommer, muskel- skjelettlidelse og psykiske lidelser. Jeg mener at det på bakgrunn av denne dokumentasjonen bør være grunnlag for å anta at dette har innvirkning på sykefraværet også. Jeg synes en mer interessant problemstilling bør være;

Få folk ut av sofaen
Om treningen bør foregå på fritiden eller i arbeidstiden mener jeg er sekundært. Hovedpoenget må være å få folk ut av sofaen. Et argument for å trene i arbeidstiden er at et slikt initiativ fra arbeidsgiver kan sette i gang en positiv prosess for den enkelte arbeidstaker. I perioden 1999-2000 hadde Bodø kommune et prosjekt hvor det ble satt i gang «Trening for helse»-grupper for ansatte med høyt sykefravær. Prosjektet omfattet 144 ansatte fordelt på fem grupper og det gikk over 35 uker. Deltakerne fikk 2 timer trening i arbeidstiden, spesielt tilrettelagt av fysioterapeut. Fra oppstart av prosjektet i -99 gikk sykefraværet blant deltakerne ned fra 31,9 % til 23,4 % (inkludert de som falt fra underveis), mens totalfraværet i kommunen gikk opp fra 9,4 % til 10,7 %. Det som kanskje er vel så interessant er at dette initiativet fra arbeidsgiver til trening i arbeidstiden førte til at mange fortsatte treningen utover tiden prosjektet varte. Noen dannet også private trimgrupper og sosiale sammenkomster på fritiden. Noe annet som kom frem ved dette prosjektet var betydningen av å tone ned det tradisjonelle idretts- og treningssynet til fordel for en mer målrettet, tilpasset, trygg og sosial fysisk aktivitet som føles meningsfull og skaper positiv mestringsopplevelse for den enkelte. Jeg har ikke lykkes med å få tak i alle artiklene Røe har henvist til, da kildehenvisningene var ufullstendige. Den ene artikkelen (7) støtter delvis påstandene om at fysisk aktivitet ikke gir psykologisk gevinst, men jeg mener studiet har en metodisk svakhet ved at treningsperioden til intervensjonsgruppen bare har gått over 8 uker. Dette mener jeg er for kort tid til å kunne trekke noen klar konklusjon om effekt av treningen. I den andre artikkelen som det henvises til (8) er det gjort et klinisk kontrollert forsøk på pleiepersonale som deles inn i to grupper; en kontrollgruppe og en intervensjonsgruppe som får trening i arbeidstiden for å styrke ryggmuskler, utholdenhet og koordinasjon. Etter 13 måneder har treningsgruppen økt muskelstyrke i ryggen og de har signifikant mindre smerter. En person i treningsgruppen har et fravær på 28 dager mens i kontrollgruppen har 12 personer et fravær på til sammen 155 dager. Konklusjonen er at for hver time som ble tilbrakt sammen med fysioterapeut i arbeidstiden, ble fraværet redusert med 1,3 dager pr. person. Jeg har i dette innlegget forsøkt å sette fokus på at fysisk aktivitet har dokumentert positiv effekt ved alle alderstrinn og ved mange sykdommer, skader og livsstilsykdommer. Når dokumentasjonen er så overbevisende som den er, mener jeg det må være grunnlag for å anta at fysisk aktivitet er med på å redusere sykefraværet i arbeidslivet. At det ikke er indikasjon på at fysisk aktivitet i arbeidstiden er mer helsefremmende enn fysisk aktivitet utenom arbeidstiden, skyldes trolig at det ikke er gjort nok studier på denne problemstillingen. Men dersom vi ser på dokumentasjonen for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse generelt (i eller utenom arbeidstid), mener jeg den er så god at vi som helsepersonell, bedriftsledere, verneombud og andre som jobber med HMS må bidra til og motivere til økt egenaktivitet hos den enkelte arbeidstaker. Dette i form av å tilrettelegge for aktiviteter i og utenfor arbeidstiden, og ved å informere om gevinsten av fysisk aktivitet. Sitat 1: At feil trening kan forsterke plagene er riktig, men her er det viktig å forstå at trening og trening kan være to helt forskjellige ting. En kan meget godt bruke fysisk trening som tiltak for å rehabilitere etter belastningsskade i armer. Poenget er å bruke riktige øvelser og riktig dosering. Sitat 2: Det er godt dokumentert at trening og fysisk aktivitet gir helsemessig gevinst (5) innenfor alle aldersgrupper, i forbindelse med graviditet, hjerte- karsykdommer, diabetes type 2, overvekt og fedme, forskjellige typer kreft, luftveissykdommer, muskel- skjelettlidelse og psykiske lidelser. Sitat 3: Konklusjonen er at for hver time som ble tilbrakt sammen med fysioterapeut i arbeidstiden ble fraværet redusert med 1,3 dager pr. person.

Personvern og cookies