Tren kortere og tyngre

Tekst: Mats Løvsatd (2010)

 

Forsker mener helsemyndighetenes anbefalte treningsmengde for pasienter fører til høyt blodtrykk.

Terje Gjøvaag ved HiO etterlyser nå et mer moderne treningsopplegg for pasienter, basert på resultatene av de studiene han har gjort.
– Våre studier viser at blodtrykket øker mye mer med helsemyndighetenes anbefalte treningsopplegg, enn ved færre repetisjoner og tyngre belastning. I tillegg får man med sistnevnte alternativ en belastning som er mer optimal for å øke styrke, sier han.

Utdatert metode
De internasjonale retningslinjene helsemyndighetenes i stor grad baserer seg på, er til dels utdaterte fordi de baserer seg på gamle studier av blodtrykksøkning under statisk arbeid, mener Gjøvaag.
– Det har blitt en del av en etablert praksis, og før denne praksisen blir utfordret ligger retningslinjene fast, sier han.
– Hvorfor gir flere repetisjoner høyere blodtrykk?
– Sannsynligvis fordi musklene trekker seg sammen under trening, og da kommer også blodkarene i klem. Jo hyppigere dette skjer, jo høyere blir blodtrykket. Når man da utfører styrketrening med mange repetisjoner vil blodtrykket gradvis trappes opp til høye verdier. Styrketrening med færre repetisjoner fører derimot ikke til at blodtrykket stiger i samme grad.

Ønsker revisjon
De fleste eksperter enes om at trening og aktivitet er positivt for de fleste pasientgrupper. Uenighet blir det først når spørsmålet om hvor mye og hvor tungt kommer på bordet.
– Helsemyndighetene anbefaler at styrketreningen har en belastning hvor pasienten er utmattet etter 10-15 repetisjoner, for å unngå at blodtrykket øker for mye. Mer moderne og dynamisk treningsopplegg, med færre repetisjoner og tyngre belastning, gir en langt mindre økning i blodtrykket, forklarer Gjøvaag som likevel er forberedt på at det vil ta tid å få til forandringer.
– Poenget er ikke å endre hele praksisen bare ved en publikasjon. Dette vil være en lengre prosess å gjøre noe med, sier han.
Så langt har Gjøvaag testet yngre og friske folk, men skal fremover fortsette studiene rettet mot eldre pasientgrupper. I slutten av denne måneden skal han presentere funnene på en kongress i Tyrkia, og håper å få publisert materialet kort tid etter det.
– Videre ønsker vi å teste enda flere pasientgrupper. Først når vi har fått samlet litt mer data så vil det være naturlig å løfte dette et hakk videre opp i systemet.

Åpen for endringer
Henriette Øyen er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Hun er slett ikke avvisende til Gjøvaag sine funn, og viser til at direktoratet oppdaterer anbefalingene sine med jevne mellomrom.
– Først vil jeg påpeke at våre anbefalinger er nyanserte etter ulike pasientgrupper, så det er ikke slik at vi anbefaler alle å følge samme program. Men det er klart at vi er interesserte i slike studier, men vi kan ikke basere forandringer på enkeltartikler.
– Hvor ofte reviderer dere anbefalingene?
– Cirka hvert åttende år, og da støvsuger vi markedet for det som finnes av litteratur og publiseringer, internasjonalt så vel som nasjonalt. I tillegg har vi en aktivitetshåndbok som ble revidert senest i fjor.

Personvern og cookies