To millioner døde hvert år

Tekst: Paul Norberg (2005)

Sitat: På verdensbasis dør to millioner mennesker hvert år på grunn av ulykker og sykdom knyttet til arbeid. Det er flere enn de som dør i kriger, av trafikkulykker eller aids til sammen.
For bedriftsøkonomer som er opplært til å tenke marked, reklame, effektivitet og bunnlinjeresultat, kan spørsmål om forebygging muligens virke både kjedelig og uinteressant. Investering i forebygging gir ingen umiddelbare utslag i regnskapstallene, og det er vanskelig å bevise at en skade eller ulykke er forhindret. Den har jo faktisk aldri skjedd! De som har oppgaven med å skape sikkerhet og bedre arbeidsforhold må ofte slite med å få gjennomslag for sine forslag og ideer, for beslutningstakerne ser ikke alltid den økonomiske hensikten bak forslagene. Bedriftshelsetjenestene (BHT) er blant dem som driver forebyggende arbeid i norsk arbeidsliv. Og nettopp BHTenes fremtid var tema på en konferanse i regi av Arbeidsmiljøsenteret rett før jul. En rekke av landets ledende fagpersoner var foredragsholdere, og 150 deltakere var aktive i salen. Siden bedriftshelsetjenestens fremtid er omstridt i utkastet til ny arbeidsmiljølov, var det skuffende at ingen rikspolitikere var til stede. For dette var en anledning til å få bedre faglig innsikt i spørsmål om forebyggende helsevirksomhet på arbeidsplassene. Overlege Håkon Lasse Leira fra St. Olavs Hospital i Trondheim la fram materiale som også bør interessere våre politikere og næringslivets toppledere: På verdensbasis dør to millioner mennesker hvert år på grunn av ulykker og sykdom knyttet til arbeid. Det er flere enn de som dør i kriger, av trafikkulykker eller aids til sammen. Tall fra norske forhold viser at bare belastningslidelser koster samfunnet mellom 20 og 40 milliarder kroner hvert år. Disse lidelsene står for nesten halvparten av langtidsfraværet, 20 prosent av korttidsfraværet og representerer 30 prosent av kostnadene til uføretrygd. I hvert fall en tredjedel av belastningslidelsene er arbeidsbetinget, mente overlege Leira. Han regnet med at prislappen på dårlig HMS-arbeid og et pulverisert ansvar fordelt på mer enn 60 lover, 10 forskjellige departement og 21 statlige etater, ligger på 65 milliarder kroner årlig her i landet. Tallene viser at det er et enormt potensial for bedring ved å satse på forebyggende helsearbeid i arbeidslivet. En forutsetning for at dette potensialet skal gi effekt i den enkelte virksomhet, er at toppledere, som sitter med beslutningsansvaret, er villige til å skolere seg i HMS-arbeid, og dermed også se den økonomiske nytteverdien av slik satsing. Arbeidsmiljø nr. 1- 2005

Personvern og cookies