Tilpasser kontorene etter både kroppen og lommeboka

Tekst: Vemund Jensen (2005)
På Jotun i Sandefjord prøver de å finne fleksible løsninger på kontorergonomien. Ikke alle trenger like dyre løsninger for å klare arbeidsdagen foran dataskjermen.

De fleste forbinder Jotun med maling. Store fabrikker med skumle kjemikalier. Men det er ikke bare industrilivet som setter strenge krav til arbeidsmiljøet og de ansattes helse. Med hovedkontor i Sandefjord har også Jotun mange ansatte som hver dag setter helsen på spill bak kontorpulten. Siden 2002 har malingfabrikanten brukt over 50 millioner kroner på å forbedre ergonomien på arbeidsplassene. På hovedkontoret på Gimle, fem minutters kjøretur fra Sandefjord sentrum, har firmaet satset på hev- og senkbare bord til alle de nærmere 300 kontoransatte. Hein Dag Torgersen, fysioterapeut med ansvar for bedriftens ergonomi-satsing, tar oss med inn i administrasjonsbygget, forbi en utstoppet pingvin i monter. Over og under oss er det syv etasjer med delikate, åpne kontorlokaler i lys ask. I hver etasje en midtakse med stående kaffetreffpunkt i urban caffe latte-stil, Håg-stoler, noen kontorplasser, som i hvert fall i dag er tomme, arkiveringsskaper og møterom. Glassdører inn til kontorene som vender mot gårdsplassen eller mot fjorden hvor Sverige-ferja nå kretser på vei ut med nye Harry-handlere. Vi stopper i fjerde etasje.

Dyrt og billig
– Her ble alt det gamle kontorutstyret regelrett skrelt ut. De begynte på bunn og satte inn nye border, stoler og skap. Det ble hev- og senkbare bord over hele fjøla, forteller Torgersen. Fysioterapeuten, som ikke var involvert i renoveringen som ble gjennomført i 2003, er ikke fullstendig enig i alle valgene som ble gjort den gang. – Ære være dem for bordløsningene. Men folk er forskjellige. Noen får ikke plager uansett. Hvis man tenker på hva disse bordene koster, så kunne man heller kuttet det til noen for å få kronene til å strekke lenger. Da får du bedre ergonomi til flere. For et hev- og senkbart bord koster fra 5000 kroner opp til 20.000 kroner mens du gjerne får stasjonære bord til en tredjedel av de prisene. En som i hvert fall ikke er misfornøyd er økonomikonsulenten Aina Vines. Lett dansende foran dataskjermen til den gamle slageren «Walking on Sunshine». Bordet er hevet slik at arbeidet nå foregår stående. De andre på avdelingen hennes sitter for øyeblikket, noen høyt, andre lavere. – Jeg er veldig glad for at jeg fikk dette bordet. Det fikset min rygg, sier Vines. Hun forteller at muligheten til å variere mer på arbeidsstillingene er den største forbedringen etter at det gamle utstyret ble kastet i 2003. – Jeg kan variere mye mer i sittestillingene. Både stå og sitte og det er lett å bevege seg ofte.

Variasjon er viktig
Fysioterapeut Torgersen nikker bekreftende. Det er nesten som om hun leser tankene hans. En time tidligere fortalte han at han gjerne ga dette svaret når noen spurte hva den beste sittestillingen var: – Den riktige stillingen er den neste du sitter i. Du skal ikke sitte for lenge i en stilling. Det eneste den kvinnelige økonomikonsulenten er litt misfornøyd med er lysforholdene inne på kontoret. Skjermen står nesten rett mot vinduene, så det blir sterkt lys. En fin utsikt mot fjorden er ikke tilstrekkelig kompensasjon. – Hvis du hadde fått flatskjerm, kunne du flyttet den dit, sier Torgersen og peker til høyre for den store kassen av en dataskjerm – For det er ikke nok dybde i bordet ditt nå til at skjermen din får plass mot veggen. Flatskjermer er ellers en ting fysioterapeuten stresser. Vekk med de store kassene, så behøver du ikke så dyp pult samtidig som det blir plass til å gi underarmene støtte under arbeidet.

Enklere løsning
På Jotuns laboratorium på Nybyen, et steinkast fra toglinjen, er kontorløsningene mer etter Torgersens hode. – Hev- og senkbare bord er veldig inn i tiden, men det har nesten gått inflasjon i dem, sier han. Så på Nybyen har de strukket pengene lenger. I starten av den lange hallen før lab-landskapet overtar, har de vanlige kontoransatte fått hev- og senkbare bord slik som på Gimle. Lenger innover kiler lukten av neglelakk i nesa. Rundt omkring er det montert avtrekk, malingspann opp og i mente og mellom de høye benkene svinser folk i hvite frakker. Innerst mellom benkene står det kontorpulter mot vinduene, hver og en med stol og dataskjerm. Laborantene, som holder til her, har vært nødt til å nøye seg med tradisjonelle, stasjonære bord. Og etter samarbeid med dataavdelingen har de kjøpt inn flatskjermer. – Arbeidsplassen er blitt mye bedre enn før. Da satt vi mye mer inneklemt og jeg hadde gjerne skjermen både for nærme og skeivt i forhold til hvordan jeg satt, sier Morten Thorsen. Han er verneombud for de lab-ansatte. Med ny flatskjerm får han utnyttet bordplassen mye bedre. Han savner heller ikke de hev- og senkbare bordene. – Alle her var enige om at vi skulle kjøpe inn utstyr etter behov. Nå demonstrerer han hvordan en adesjonstest gjennomføres. Tar et snitt i malingen på metallplata som ligger på arbeidsbenken hans. Sjekker hvor godt andre-strøket sitter på det første strøket. – Jeg jobber mest ved lab-benken eller farter rundt i lokalet, så jeg trenger ikke sånt bord. Jeg bruker bare pulten til å skrive rapporter og jeg får nok variasjon i arbeidet som det er, sier Thorsen. Nå kan Jotun heller bruke penger på annet utstyr de har bruk for. Prosjektet er ikke fullført ennå. Alle de 160 på Nybyen skal få nye pulter, stoler og bedre belysning. I tillegg skal skapene få såkalte sjalusidører, slik at det ikke så lett skal samle seg støv der. – Vi tar HMS og trivsel svært alvorlig, og det er aldri vanskelig å få bevilget penger fra styret og administrasjonen til godt begrunnede prosjekter. At trivsel og bedret arbeidsmiljø øker produktivitet og reduserer sykefravær er noe vi ikke stiller spørsmålstegn ved på Jotun, sier teknisk konserndirektør Sverre Maaren, som har vært ansvarlig for rehabiliteringsprosjektet. – Ledelsen har sagt at alle skal sitte godt på jobben. Jeg synes de har gjort en kjempejobb, sier verneombud Morten Thorsen.

Personvern og cookies