Tilbakeslag for likestilling i 2002

Tekst: Turid Børtnes (2003)
Til tross for stor oppmerksomhet i media om mannsdominans i ledelsen i det private næringsliv, har det vært tilbakeslag for likestillingsarbeidet i denne sektoren det siste året. Det er blant annet færre kvinnelige styreledere i private virksomheter i 2002 enn i foregående år og kraftig nedgang i andel kvinner i rekrutteringsstillinger i NHO-området. På andre samfunnsområder står likestillingen mellom kjønnene stort sett på stedet hvil.
– Likestillingen ser ut til å være havnet i en myr av velvilje. Vi drukner i pene ord fra næringslivet uten at noe konkret blir gjort. Mona Larsen-Asp, konstituert direktør i Likestillingssenteret er ikke mye fornøyd med utviklingen.

Kvinnelige ledere
Likestillingssenteret presenterte et «barometer» som måler trykket på likestillingen mellom kvinner og menn på en pressekonferanse i desember. Av en skala fra 0 til 10 med 10 som toppunkt, har næringslivet gått ned fra 3 til 2 siste år. Larsen-Asp er særlig betenkt over at andelen kvinner i rekrutteringsstillinger i næringslivet har gått markert ned fra ca 23 prosent til 17 prosent siste år. I løpet av de siste ti årene har kvinneandelen økt jevnt, men denne trenden ble brutt i 2001. Andelen andre ledere har også sunket dette året. Det kan dermed se ut som om kvinner forsvinner fra lederstillinger i NHO-virksomhetene, frykter Larsen-Asp. Det er blant annet et problem at rekrutteringen skjer i små sirkler av menn som kjenner noen. Dette er blitt imøtegått av NHO som hevder at Likestillingssenterets tall bygger på gale forutsetninger og at det ikke finnes godt nok statistisk grunnlag for å trekke de slutningene Likestillingssenteret gjør.

Status quo
Innenfor samfunnsområdene stat, kommuner, forskning og utdanning og arbeidsliv generelt er det stort sett status quo i likestillingsarbeidet. Statlige foretak er langt flinkere enn private, de oppfyller stort sett kravet om minst 40 prosent kvinnerepresentasjon i styrene selv om regjeringen i den siste tiden har brutt egne kvoteringsregler. Norge har høy yrkesdeltakelse blant kvinner, men det er store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder deltidsarbeid. Litt under halvparten av kvinnene jobber deltid. Arbeidsmarkedet er fortsatt svært kjønnsdelt. Menns inntekt ligger en god del over kvinnenes, forskjellen på heltidsansatte kvinner og menns lønnsinntekt har økt de siste årene og er nå kr 3.800 pr måned. Dette avspeiler sammenhengen mellom kvinne- og mannsdominerte jobber og lønn. Likestillingssenteret mener at det bør bli større åpenhet på arbeidsplassene om lønn og kriterier for lønnsfastsettelse. Dette kan bidra til større likelønn.

3.400 kvinnenavn
Det trengs statistikk og tall som synliggjør mulige kjønnsforskjeller i bedriftene, mener Likestillingssenteret. Private selskap må lage handlingsplaner for likestilling med konkrete tiltak og mål. Lederne må på banen, de må jobbe aktivt for jevnere kjønnsbalanse, blant annet i styrer og i virksomhetens nøkkelposisjoner. Larsen-Asp viser til Kvinnebasen, der det er 3.400 egnede kandidater å velge mellom. Etter alt oppstusset i fjor om elendig kvinnerepresentasjon i styrer og ledelse i norske bedrifter økte antallet kandidater i Kvinnebasen sterkt, noe som avkrefter myten om at kvinner ikke kan eller vil ta på seg lederansvar. Det er også en utfordring å skape bedre balanse mellom innsatsen i yrkeslivet og i hjemmet for menn, blant annet gjennom en personalpolitikk som gjenspeiler at også menn får barn. Videre bør det gjøres mer for å stimulere til utradisjonelle utdanningsvalg.

Personvern og cookies