Tidsbegrenset uføretrygd

Tekst: Turid Børtnes (2004)

 

Deler av uføretrygden ble gjort tidsbegrenset fra 1. januar i år. Det innebærer at uføreordningen deles i to, en varig uførepensjon og en tidsbegrenset uførestønad. Målet er å få flere uføre tilbake til arbeidslivet.

Så spørs det hvordan det vil gå, utviklingen har gått den gale veien de siste årene, i 2003 mistet 20.000 funksjonshemmede jobbene sine.

Uføre mister jobbene
Uførestønad kan innvilges for en eller flere perioder, heter det i en pressemelding fra Rikstrygdeverket. En slik periode kan vare fra ett til fire år. Denne ordningen gjelder bare nye søkere. Bakgrunnen for nyordningen er et ønske om å hindre varig utstøtning fra arbeidslivet. Hensikten er at de som får tidsbegrenset uførestønad skal komme tilbake i arbeid eller bli i stand til å arbeide mer enn de gjør i stønadsperioden. De funksjonshemmedes egne organisasjoner peker på at det faktisk er færre funksjonshemmede i arbeid i dag enn da avtalen om et inkluderende arbeidsliv startet. Mye av målet med IA-avtalen er å få flere yrkeshemmede tilbake til arbeidslivet.

Hindre varig utstøtning
Ordningen med tidsbegrenset uføretrygd innebærer at trygdekontorene skal lage en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med den trygdede. Denne planen skal inneholde delmål som vedkommende mener kan gjennomføres. I tillegg til trygdeetat skal arbeidsgiver, Aetat, kommunale instanser og lege samarbeide om dette. Det er de som har en usikker funksjonsevne i nærmeste fremtid som kan få innvilget tidsbegrenset uførestønad hvis det er mulighet for at arbeidsevnen kan bedres på lengre sikt. Dette er sikkert godt nytt for blant annet NHO som nettopp etterlyser mer fleksibilitet for de mange som er utenfor arbeidslivet på grunn av helseproblemer. Det er nå 300.000 personer som mottar uføretrygd her i landet, dette er et rekordhøyt tall sammenlignet med antall personer i arbeidsfør alder.

Personvern