Terror mot bussjåfør

Tekst: Turid Børtnes (2001)

Opplevde alle bussjåførers mareritt

Bussjåfør Idar Pedersen i Schøyens Bilsentraler vet hvordan det er å bli utsatt for vold på jobben. Midt i rushtrafikken ble han overfalt av en gjeng på tre-fire unggutter og slått i hodet og ansiktet. Resultatet var hjernerystelse og sykemelding i to og en halv uke.

Pedersen hadde bare vært på jobben en halv uke etter overfallet da Arbeidsmiljø snakket med han, så han har ikke helt fordøyd hvordan det var å kjøre buss ennå. Men det var ikke som før, det slår i hvert fall den ordknappe sjåføren fast.

 

– Må krabbe opp igjen

– Jeg tror dette best kan sammenlignes med å hoppe ned et fjell. Det går fort nedover, men å krabbe opp igjen tar lang tid.

Noe av det som gjør historien ekstra vanskelig å takle for Pedersen er at overfallet skjedde midt på dagen i rushtrafikken. Det var ingen full gjeng på vei hjem fra en kveld på byen som sto bak, men tilsynelatende vanlige ungdommer.

– Jeg kom kjørende fra byen i retning Grorud og stoppet på en holdeplass. Litt ovenfor holdeplassen sto en gjeng ungdommer, de gjorde ikke mine til å ville være med bussen. Men da jeg begynte å kjøre, kom de løpende og slo i den lukkede døra. Jeg kjørte videre til neste holdeplass som var endeholdeplassen og ble stående og vente til det var tid for å kjøre nedover igjen.

Da kom hele gjengen med neste buss og tre – fire stykker trengte seg inn der Pedersens satt. Han fikk spørsmål om hvorfor han ikke hadde stoppet bussen, men før han fikk anledning til å svare, smalt det første gang. Sjåføren finner seg plutselig omringet av hele gjengen. Slagene haglet.

 

Etterlyser samtalegrupper

Han tror det var tilfeldigheter som fikk gjengen til plutselig å stikke av. Bussen begynte å trille og guttene løp ut døra. Det var allerede kommet passasjerer på bussen, men de skjønte antagelig ikke hva som foregikk ved førersetet.

Pedersen kontaktet trafikkleder, men på grunn av kommunikasjonssvikt fikk han ikke kontakt. Helt fortumlet kjørte han ruta som vanlig. Det burde han ikke ha gjort med hjernerystelse.

Etterpå ble hele det vanlige apparatet koblet inn med legevakt, politi, hovedverneombud og bedriftshelsetjeneste.

– Synes du at dette fungerte i din situasjon?

– Det fungerte vel slik de hadde kunnskap til. BHT hadde nok hatt kurs i å behandle voldsskader. Men jeg savner å kunne snakke med noen som har vært gjennom det samme selv.

 

Et fast opplegg

Siden det er så kort tid siden overfallet, kan ikke Idar Pedersen si noe om hvordan hendelsen vil påvirke livet hans og ikke minst arbeidssituasjonen på lengre sikt. Men han tror det hadde vært en god ide å få til faste samtalegrupper som møtes regelmessig, for eksempel i regi av fagforeningen.

Nå fikk hv an tilbud om selv å ta kontakt ”hvis det var noe”, den terskelen tror han kan bli for høy for mange. Et fast opplegg er bedre. Ellers er det svært viktig å snakke med venner, kolleger og familie om det som har skjedd, og ikke gå alene med det.

– Jeg har blant annet vært i Libanon i et halvt år og vært oppe i mange tøffe situasjoner, men dette her var verre. Det kom så fullstendig overrumplende, jeg var helt uforberedt på at det skulle skje noe slikt på jobben midt på ettermiddagen.

Personvern