Tekst: Turid Børtnes (2002)
Ved å satse på opplæring og arbeidstrening av funksjonshemmede skaffer Telenor seg engasjerte og kvalifiserte medarbeidere, og personer som ellers ikke så lett finner åpne dører på arbeidsmarkedet får nødvendig erfaring og et solid springbrett ut i arbeidslivet.
– Grunnideen i Telenor Handikap-program (HCP) er at begge parter skal tjene på det, både arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi ser dette som et vinn-vinn prosjekt, sier Ingrid Ihme, leder for programmet.
Dataopplæring
Ihme forteller at Telenor overtok et opplærings- og arbeidstreningsprosjekt for funksjonshemmede i 1996. Det er nå videreført i samarbeid med Aetat og er blitt et permanent program i Telenor. Det tas inn 15 deltakere i året, fordelt på fire kurs, slik at det blir små grupper på hvert kurs. Programmet har et toårig forløp, med et tremåneders kurs først og deretter 21 måneder med arbeidstrening. Opplæringen er i stor grad basert på Datakortets sju moduler, innføring i kundebehandling og et rent jobbtreningskurs. Deretter får deltakerne en hospiteringskontrakt og en praksisavtale i Telenor eller i en annen bedrift.
Fast jobb er målet
– Hva slags arbeidsoppgaver er det deltakerne vanligvis utfører i praksistiden? – Her i Telenor er det hovedsakelig arbeid innenfor data, service, drift og kundestøtte. Dette er oppgaver vi har mange av. Ingrid Ihme tror at et slikt opplæringsprogram er med på å skape godt motiverte og lojale medarbeidere. Målet er at deltakerne skal få fast ansettelse i løpet av praksisperioden, men de har ingen garanti for jobb. – Vanligvis får 70 – 80 prosent fast ansettelse. De som faller fra gjør det av forskjellige årsaker, noen finner kanskje ut at dette er arbeidsoppgaver som ikke passer for dem. I Telenor fortsetter de fleste praktikantene etter at praksisperioden er over, dette er tross alt personer som Telenor har investert en god del ressurser i og som konsernet har bruk for. Dessuten ønsker de fleste å jobbe videre hos oss.
Samarbeid med Aetat
Rekrutteringen skjer i samarbeid med Aetat, det er Aetat som betaler deltakernes lønn gjennom attføringspenger de to årene programmet varer. De gir også økonomisk støtte til transport til og fra arbeidsplassen. De fleste deltakerne har et fysisk handikap, for eksempel en bevegelseshemning og noen er svaksynte eller hørselshemmet. Telenor Handikap-program bidrar til at deltakerne får tilhørighet til den arbeidsplassen der de har praksis, en hospiteringsavtale i Telenor eller en annen bedrift, oppfølging og veiledning samt bistand ved tilrettelegging av arbeidsplassen. Dessuten skal Aetat ha kvartalsvise rapporter fra programmet. – De fleste deltakerne er unge mennesker i tyveårene, opplyser Ihme. For svært mange er det deres første møte med arbeidslivet. Vi forutsetter at de er motiverte for å skaffe seg ny kunnskap, men det pleier ikke å være noe problem.
Prisvinner
Ingrid Ihme, som har ledet programmet siden 1998, startet selv som deltaker i programmet. På forhånd hadde hun fullført to universitetsfag. Hun har en muskelsykdom som har gjort henne avhengig av rullestol, og vet en del av egen erfaring hvordan arbeidslivet ser på funksjonshemmede. Hun prøver å rydde opp i en del fordommer, blant annet at funksjonshemmede er mer syke enn andre og at det koster bedriften mye å legge til rette for ansatte med handikap. Arbeidsgiver er blant annet fritatt for egenandel ved tilpasning av lokalene til funksjonshemmede de første seks månedene de er ansatt. Må det gjøres tilpasninger etter den tid, kan de få støtte til det også. Det finnes ellers mange støtteordninger som blant annet omfatter tilskudd til lønn. I fjor ble Ihme tildelt prisen «Kunsten å lede mennesker» som deles ut av Manpower og Norsk Institutt for Personaladministrasjon.