Tautrekking om mobbeprosjektet

Tekst: Turid Børtnes (2005)
Det er 20 måneder siden statsminister Kjell Magne Bondevik i sin nyttårstale oppfordret til kamp mot mobbing på arbeidsplassen. Hva har skjedd?

Det butter en del i mot i det stort anlagte prosjektet for å forebygge og hindre mobbing i arbeidslivet. Svært mye tid går med til å finne et felles ståsted og avklare rollefordelingen mellom de forskjellige aktørene i prosjektet, blant annet partene i arbeidslivet og representanter for Arbeidstilsynet, arbeidslivssentrene og bedriftshelsetjenestene. Det er bevilget 9,5 millioner kroner for inneværende år til arbeidet mot mobbing. Prosjektet skal gå over en periode på tre år. Prosjektleder Anne Gjertrud Fugletveit innrømmer at det går smått, noe hun tror skyldes usikkerhet om hva et slikt sentralt prosjekt kan gjøre for å forhindre mobbing på den enkelte arbeidsplass.

– Må bruke tid
– Dere har snakket om betydningen av å avklare og fordele roller ganske lenge nå uten at en får inntrykk av at det skjer så mye annet, er det uttrykk for at det er tautrekking mellom de ulike partene i prosjektet? – Vi synes det er viktig å avklare hvem som skal gjøre hva i prosjektet og hva som tilligger de enkelte rollene. Derfor bruker vi mye tid på denne rollefordelingen. Det foreligger ingen resept på hvordan mobbing best skal håndteres. Vi har sett eksempler i media på virksomheter som har vært gjennom problematiske omstillingsperioder hvor det er vanskelig å plassere ansvar når det har dukket opp mobbesaker. Det har vært ansvarsfraskrivelse og forvirring om hvem som skal gjøre hva i virksomhetene. Aktørene som er satt til å hjelpe partene i en slik sak kan også føle seg usikre hvilke oppgaver de enkelte har, for eksempel bedriftshelsetjenesten i forhold til Trygdeetatens arbeidslivssentre. Dette må avklares på forhånd.

Vet fortsatt ikke nok
Prosjektsekretariatet er nå i ferd med å lage informasjonsmateriell i form av en «verktøykasse» til bruk ute i virksomhetene. Et av siktemålene er at aktørene skal lære å se hva som er mobbing og hvordan dette kan forhindres. – Vet vi ikke nok om dette nå, fagfolk på området har i lengre tid skrevet og snakket om hva som kjennetegner mobbing og hva det innebærer? Bør det ikke satses mer på konkrete tiltak? – Vi og de som arbeider med dette vet kanskje nok, men det gjelder ikke bedrifter og ansatte. De trenger kunnskap og økt kompetanse og det er det vi arbeider med nå. Arbeidsgiver på den enkelte arbeidsplass har hovedansvaret for at mobbing ikke skjer, forebygging og håndtering skal først og fremst skje lokalt. Et viktig tiltak er å få til et godt fungerende nettverk av HMS-aktører rundt virksomhetene, sier Fugletveit. Dette er aktører som kan ha ulike ståsteder og representere ulike parter. Da er det viktig at alle har samme informasjon og vet hva hver enkelt aktør skal gjøre.

Mellom flere stoler
Mobbing oppleves som ubehagelig, og det gjelder ikke bare ofrene. Mange ønsker ikke å ta tak i slike problemer, de vet ikke sikkert hva de står overfor og har ikke tilstrekkelig teoretisk og praktisk kunnskap til å gjøre noe. Det fører til at mobbesaker lett faller mellom flere stoler, mener Fugletveit. Prosjektet, som er døpt Jobbing uten mobbing, har engasjert forskere til å lage en rapport som gir en grundig oversikt over den forskningsmessige og faglige kunnskapen på området. Denne rapporten ble presentert av Ståle Einarsen, professor ved Universitetet i Bergen og dr. philos Helge Hoel ved Universitetet i Manchester på et fagseminar i Oslo tidligere i sommer. Rapporten vil inngå som en del av grunnpakka som skal brukes i mobbeprosjektet. I løpet av høsten skal det arrangeres lignende seminarer for tilsvarende faggrupper på forskjellige steder i landet. Arbeidsmiljø nr. 5 – 2005

Personvern