Tar etisk ansvar på alvor

Tekst: Grethe Ettung (2008)
– Oppgaven vår er å øke oppmerksomheten rundt etisk handel, og å være en støttespiller som tar ansvar, sier Kristin Holter, daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH).
– Før jul i fjor hadde vi en workshop i Kina for kinesiske produsenter om helse, miljø og sikkerhet, overtid og sosial dialog på arbeidsplassen. Opplegget utformet vi i samarbeid med en kinesisk ekspertorganisasjon. Sammen utarbeidet vi også en håndbok om disse temaene, beregnet på kinesiske fabrikkledere, forteller Holter.

Gode verktøy
IEH skal gi medlemsbedriftene kunnskap om hva de kan gjøre for å motvirke dårlige arbeidsforhold, barnearbeid og miljøødeleggelser hos produsentene de handler fra. – Medlemsbedriftene våre forplikter seg til å jobbe aktivt for å bedre produksjons- og arbeidsforholdene i virksomhetene som produserer og leverer varene de etterspør. De skal sikre menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. IEH arrangerer nettverksmøter, hvor medlemsbedriftene kan utveksle erfaringer. I tillegg holder de kurs og informasjonsmøter. – Vi tilbyr medlemmene våre gode verktøy, og guider dem steg for steg, slik at tiltakene de ønsker å sette i gang blir gjennomførbare, poengterer Holter. – Blant annet har vi utviklet et databaseverktøy som medlemmene kan bruke til å kartlegge forholdene hos produsentene sine. Det er et nyttig verktøy fordi slik informasjon fort blir omfattende og uoversiktlig. Denne kartleggingen er ment å være et utgangspunkt for samarbeid for forbedringer. I tillegg har IEH en oversikt over ulike organisasjoner og kompetansemiljøer i utviklingsland som kan utføre kartlegginger for bedriftene, og takle problemstillinger som går på arbeidsmiljø, korrupsjon og lignende. – Det er viktig å ha en tredjepart som snakker det aktuelle språket når bedriftene kontaktes, og som vet hvilke spørsmål de kan stille, påpeker Holter.

Boikott ingen løsning
Barnearbeid er et av de vanskeligste problemene bedrifter som driver import fra fattige land kan bli stilt overfor. – Utfordringen blir å finne alternativer til de barna som slutter ved virksomheter hvor de blir utnyttet. Dårlige hasteløsninger kan føre til at barna blir tvunget til å tigge på gaten, prostituere seg eller gå inn i enda dårligere jobber enn dem de hadde. IEH sin rolle blir å skaffe kunnskap om hvordan dette kan løses, og hvilke organisasjoner eller lokale kompetansemiljøer som kan bidra, opplyser Holter. – Barnearbeid er et utrolig vanskelig tema. For oss er det viktig å ta tak i utfordringene der de er, og forsøke å finne en løsning. – Det er lite konstruktivt å kutte alle bånd, dersom man oppdager forhold hos produsenten som ikke kan aksepteres. En del bedrifter gjør det enkelt for seg selv ved å kvitte seg med produsenter som har uakseptabel drift. Men dette løser ingen problemer. Det er langt viktigere å jobbe for å endre holdning og atferd i denne type produksjonsvirksomheter.

Vinn-vinn-situasjon
Andre problemer hos de utenlandske produsentene, som de norske bedriftene med stor sannsynlighet vil møte på, er manglende fagforeningsfrihet, utfordringer innen helse, miljø og sikkerhet, ugunstige arbeidstider og ansettelser uten kontrakter ved bedriftene de skal samhandle med. – Jo større kunde du er, dess høyere krav kan du stille. Samtidig behøver du ikke være stor for å kunne tilby produsenten din et kurs eller en håndbok, understreker Holter. – Målet vårt er at bedriftene skal bidra på en positiv måte. For å lykkes med det, bør produsentene være med på laget, slik at de ikke opplever etisk handel som en eneste rekke av krav. – Vi har erfaring med at mange kinesiske bedriftsledere har som mål å skape en arbeidsplass hvor de ansatte ønsker å bli værende. Flere og flere forstår betydningen av gode produksjons- og arbeidsforhold. Det er viktig å skape en vinn-vinn-situasjon for fabrikkledelsen, arbeiderne og importørene.

Personvern og cookies