Tannlegekontoret en utsatt arbeidsplass

Tekst: Grethe Ettung (2009)

 

Tannhelsesekretærer bruker store deler av dagen til å behandle kjemikalier og løse­midler forbundet med kjemisk helsefare.

– Problemet ved tannlegekontorene er at ulike kjemiske stoffer er samlet på et relativt lite område. Ofte er det dårlig med ventilasjon, og punktavsug er nesten helt fraværende, sier Gerd Bang-Johansen, leder av Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF), tilsluttet YS-forbundet Parat.
– Punktavsug, avtrekksskap og god avfallshåndtering bidrar til å redusere kjemisk helsefare på tannlegekontorene, sier Gerd Bang-Johansen.

Datablad og punktavsug

Tannhelsesekretærene har ansvaret for smittevern, håndtering av kjemikalier og løsemidler, oppbevaring av forbruksvarer, assistanse og drift av tannlegekontoret. – Det å behandle kjemikalier og løsemidler er forbundet med kjemisk helsefare. Det er imidlertid flere tiltak som kan redusere eksponeringen, som punktavsug, avtrekksskap og god avfallshåndtering, påpeker Bang-Johansen. Produktdatablader gir retningslinjer for håndtering av stoffer. Helsefare i tilknytning til et produkt vil alltid være et resultat av produktets egenskaper, bruksmåte og mengde. Merking av produktene skal inneholde symbol, fareklasse, farene og de nødvendige forholdsregler. Et stoff som er merket giftig, kan også være etsende. Videre skal det gå fram av teksten om et stoff er kreft- eller allergiframkallende. Alle klinikker skal ha oppdaterte produktdatablad. Arbeidsgiver har plikt til å følge opp dette.

Forebygge helseskader

Ved dagens tannlegekontor benyttes ikke amalgam til nye fyllinger, men ved utboring av gamle amalgamfyllinger frigjøres store mengder kvikksølv, noe som utsetter både tannlege og tannhelsesekretær for helsefare. Et vakuumsug og punktavsug vil kunne fange opp det meste av partiklene og dermed forebygge helseskader. I stedet for amalgam benyttes vanligvis et plastisk fyllingsmateriale for å erstatte ødelagt tannvev i tennene. Materialet lysherdes ved hjelp av optisk stråling (synlig lys), etter at det er plassert i tannen. Fyllingsmaterialene er etsende og allergiframkallende, og må behandles slik at hudkontakt unngås. For å få fyllingsmaterialet til å feste seg til tennene, blir det brukt forskjellige limtyper. – Disse limtypene er ekstremt etsende og allergifremkallende og en dråpe kan være nok til at enkelte får allergiske reaksjoner i mindre eller større grad. I tillegg kan strålene fra lyset som brukes til å herde fyllingsmaterialene, være skadelige for øyne og bar hud. Arbeidsutstyret må derfor gi god og tilstrekkelig beskyttelse mot stråling, sier Bang-Johansen. Hun etterlyser forskrifter for tannlegekontor om hvordan kjemikalier og løsemidler skal håndteres. Riktig behandling er viktig med tanke på å forebygge helseskader.

Ventilasjon og egne laboratorier

Ved tilvirking og reparasjon av tannproteser brukes stoffer som inneholder aceton og metylmetakrylat, disse er også allergifremkallende. I produktdatabladet understrekes viktigheten av tilstrekkelig generell og lokal avtrekksventilasjon. Ved høye konsentrasjoner skal egnet åndedrettsvern tas i bruk. Videre skal stoffet lagres i godt ventilert rom og en skal unngå søl, hud- og øyekontakt. Dette er gjennomgående opplysninger for de fleste produkter. – Man er utsatt dersom det ikke finnes punktavsug. Arbeidet med disse produktene bør kun foregå i eget laboratorium, poengterer Bang-Johansen. – Vår erfaring er at personer som utsettes for akrylater/metakrylater, kan utvikle allergi. Stoffene irriterer luftveiene og angriper slimhinnene.

Fra lateks til nitril

Hanskene som tannhelsesekretærene har benyttet seg av i årevis, er av lateks, et stoff som kan gi kryssallergier. – Vi har flere eksempler på at tannhelseskretærer har måttet omskolere seg fordi de utviklet allergier overfor materialer som plast og lateks. Lateksallergi forårsakes av allergener (allergifremkallende stoffer), som er proteiner som finnes i lateks (naturgummi). Hanskene var pudret innvendig og dette pudderet var i seg selv lite allergifremkallende, men det bandt til seg allergener fra lateksen. Pudderet ble virvlet ut i lufta, og allergenene ble spredd. Dette kan forårsake symptomer fra øyne og luftveier hos dem som allerede er allergiske, og fremkalle allergi hos dem som ikke er det. Dessuten tørker pudderet ut og virker irriterende på huden, noe som øker risikoen for utvikling av eksem og allergi. I dag benyttes vinylhansker og nitrilhansker. Problemene med vinylhansker er at de er stivere enn latekshanskene og at de lettere sprekker, mens nitrilhanskene er smidige, har god passform og står seg bedre mot gjennomtrengning av farlige stoffer. De er heller ikke allergifremkallende.

Røntgen og renhold

Digitalt røntgenutstyr blir mer og mer vanlig ved tannlegekontorene. – Digital røntgen gjør at vi ikke lenger trenger å benytte fremkallervæske når vi skal fremkalle bildene, en væske som kan være kreftfremkallende. Vi unngår også uheldige miljøforurensninger med fremkallervæsker, samt at pasienter og personell blir utsatt for mindre stråling ved bruk av digitalt røntgen sammenlignet med konvensjonell røntgenteknikk, sier Bang-Johansen. Renhold og avfallsprodukter er et annet aspekt ved tannlegekontorene. Glutaraldehyd ble mye brukt for desinfisering av instrumenter, men er i dag erstattet med gode oppvaskmaskiner med høy temperatur. Glutaraldehyd kunne ved innånding være allergifremkallende. Det kan irritere øyne, luftveier og hud. Innånding av dampen kan også forårsake døsighet og svimmelhet. Et punktavsug ville avhjulpet dette der hvor glutaraldehyd fremdeles brukes. Til gjennomsuging av slanger, og til rengjøring/desinfeksjon av spyttfontenen benyttes Recyclean eller Orotol Ultra. Dette er midler som kan irritere hud og øyne, så hansker og vernebriller/ansiktsskjerm anbefales. Etter endt pasientbehandling skal behandlingsbåsen desinfiseres med klor, deretter må flatene tørkes av med en klut før man bruker desinfeksjonssprit. – Klor som ikke blir tørket bort, vil reagere på desinfeksjonsspriten og avgi giftige gasser som er helseskadelig, avslutter Bang-Johansen.

Personvern og cookies