Tanker etter en verdenskongress

(2006)
The International Commission on Occupational Health (ICOH) arrangerer hvert 3. år verdenskongress i arbeidshelse. I år var denne lagt til Milano som er stedet hvor ICOH ble dannet for 100 år siden og hvor mer enn 3000 fra hele verden deltok. 100 års jubileet ble selvsagt markert som seg hør og bør.
Konferansen bestod i godt over 1.000 foredrag/presentasjoner, og det sier seg selv at i løpet av de fem dagene program­met varte så måtte man være meget selektiv. Jeg konsentrerte meg om «mine» områder, bl.a. bedriftshelsetjeneste (BHT), inkluderende arbeidsliv og kunnskapsbasert arbeidsmedisin. I tillegg forsøkte jeg å få med meg de viktigste plenumsforedragene. Dessuten presenterte vi selv noe fra våre egne IA-prosjekter på STAMI.

Utviklingstrekk
For 20 år siden var det arbeidsmedisinske fokuset, med hovedvekt på toksikologi og kreftepidemiologi og sammenheng­­en mellom eksponering og sykdom, mest fremtredende. De siste årene er søke­­­lyset rettet mer mot muskel- og skjelettsykdommer, stress og psykososiale problemstillinger, aldrende arbeidstakere, sykefravær og rehabilitering, ergonomi og helsefremmende arbeid, kvinner og arbeid og globalisering. Deltakerne er mer flerfaglig sammensatt. Man er mer opptatt av hvilke tiltak som virker. Politiske og etiske aspekter er mye mer framme enn tidligere, som for eksempel globalisering, etikk og sosialt ansvar, om eksportering av forurensende industri til U-land (Voiy. K, Sør Afrika).

Noen smakebiter
Etter en slik konferanse er det naturlig å trekke fram det man på forhånd hadde meninger om og var interessert i. Cooper (UK) hadde et plenumsforedrag hvor han advarte mot økende stress pga «amerikansk lederstil» som er kommet mer og mer på moten. Han fremholdt at stress i en organisasjon i bunn og grunn er enkelt å måle. Deretter setter man ned fokusgrupper i bedriften og gjør noe med forholdene. Men dette må selges inn for «ledere er kun opptatt av bunnlinjen». Dette siste var en erkjennelse som gikk igjen hos mange foredragsholdere. Surya Rau, en indisk bedriftsleder, hadde synspunkter fra en av verdens raskest voksende økonomier og var helt klar på at satsingen på helse, miljø og sikkerhet (HMS) og bedriftshelsetjenestene var «god økonomi, ikke veldedighet». Sorensen (USA) talte varmt for nødvendigheten av å se på Helsefremmende arbeid (HEFA) og HMS som to sider av samme sak. HEFA-programmer uten HMS-integrering gir dårlig forankring og effekten uteblir. Ilmarinen (Finland) snakket om finske erfaringer med å fremme arbeidsevnen, særlig hos eldre arbeidstakere. Dette er dessuten svært lønnsomt, med en inntjen­ing i størrelsesorden 3- 20 ganger inve­steringen. Men det må settes i system med tiltak på både samfunns- og individnivå. Størst effekt ser man imidlertid ved bedriftsinterne tiltak. Fra bedriftshelsetjenestefronten var det også mye, og som vanlig var finnene svært aktive. Finsk BHT går svært bra, men privatisering og BHT-kjedene er på full fart inn. De ansattes avtagende tillit til BHT vekker bekymring. Nederlenderne har i lang tid vært opptatt av BHT og BHT-forskning, med særlig vekt på kunnskapsbasert praksis­ ­(Evidence based medicine, EBM). Bruinvels med medarbeidere hadde gjort en omfattende gjennomgang av internasjonal forskning på nytteverdien av ulike tilretteleggingstiltak for ansatte med lettere psykiske problemer for å fremme trivsel, livskvalitet og hindre sykefravær og konkluderte med gjennomgående dårlig effekt ved de fleste intervensjonene. Schaafsma med medarbeidere (Nederland) hadde undersøkt om opplæring av arbeidsmedisinere i kunnskapsbasert medisin førte til endret praksis. Intervensjonen hadde, dessverre, bare begrenset effekt. Stemstra med medarbeidere (Nederland) viste at ergonomiske tiltak overfor pasienter med ryggplager førte til 30 dager kortere sykemelding og vanlig fysikalsk behandling førte til 21 dager lengre sykmelding enn kontrollgruppen som var «ingen behandling». Kilsgaard (Danmark) viste at tverrfaglig intervensjon med kiropraktor, lege, psykolog og sosialarbeider ga vesentlig bedre resultater på personer med muskel og skjelettplager enn «vanlig behandling». Listen over interessante arbeider kunne gjøres mye lengre, men dette skulle bare være en smakebit.

Hva lærer vi?
Vi treffer noen nye mennesker med noen nye tanker. Vi får nye faglige kontakter som vi kan spille på seinere. Det blir også litt tid til refleksjon og noen nye tanker og ideer oppe i alt mylderet. Intervensjonsforskning og kunnskapsbasert arbeidshelse blir viktig å ta tak i for BHT i Norge. Det gjøres trolig intervensjoner som kanskje ikke virker, eller kan gjøres bedre. Litt kritisk sans og litt refleksjon over egen praksis har aldri skadet. Ansatte i BHT bør en eller annen gang få med seg en ICOH-verdenskonferanse. Neste konferanse arrangeres i Sør Afrika i 2009.

Personvern og cookies