Ta bølgen

Tekst: Kai Holtan (2005)

– Om et år er det glemt, sa Pendlern og senket Aftenpostens nye umulig-å-pakke-juletorsk-i-format, som han er uttalt skuffet over. Det er noe ved layout, effektbruk, typesnitt og overskrifts- og bildestørrelser som signaliserer senket seriøsitet, hevder han. Heller ikke har han videre sans for at den ærverdige tante har slengt seg på livsstilsjournalistikken som sprer seg som en grassat gresshoppesverm i norsk presse. – Hva er glemt? spurte vi. – Følelsen av Aftenposten i fullformat? – Nei, skjønt muligens også dén. Men jeg tenkte på sympatibølgen som skyller over tsunamiofrene. Den har et visst omfang. Nesten 9 på følelsesskalaen. Innsamlingsaksjoner en masse i hver by og bygdekrok. – Er ikke det fint, da? – Jovisst. Men det tok ikke lang tid før mediene var i gang med å prøve å skape politisk kontrovers av våre myndigheters håndtering av krisen. – Noe de lykkes dårlig med. Folk skjønner at regjeringen riktignok begår betydelige dumheter på atskillige felt, men den kunne tross alt umulig være forberedt på noe så ufattelig. Det tok nå sin tid før katastrofens omfang gikk opp for mediene også. – Riktig. Men som det heter: Quis custodiet ipsos custodes. – Hæh? – Kan du ikke din latin, mann? «Hvem skal vokte vokterne?» Mediene er jo ikke direkte ivrige etter å kritisere hverandre og seg selv. Så hvem skal da gjøre det, og gjennom hvilke kanaler, ettersom mediene selv er kanalene? – Hm. Tja. Kronikker? Leserinnlegg? – Som er for fjert å regne i forhold til de redaksjonelt brakende overskrifter og dundrende oppslag. Tsunamien var en kjempenyhet, og mediene gasset seg. Kom ikke og påstå noe annet. – Neivel. Men jeg holder nå fast på at godtfolks engasjement var og er oppriktig ment. Pendlern nikket. – Enig. Endelig noe å brenne for, i vår overmette verdensdel. Dessuten kan vi risikere å måtte ta, eller rettere sagt motta, bølgen også på vår heimlege strand. – Æh, er vi i fare? Pendlern ble alvorlig: – Jess. Et voldsomt fjell på Kanariøyene kommer før eller senere til å dratte i havet, og da blir tsunamien i Asia for et skvulp å regne. Vi snakker om en bølgevegg på høyde 900 meter. Og den får vi inn over oss, også her i rolige Norge. Om enn noe redusert, men nok til å utradere samtlige kystnære byer. Ikke engang Fjern-Erna greier å utvise den innvandringsflommen. Da tar ikke vi bølgen. Bølgen tar oss.
Arbeidsmiljø nr. 1- 2005

Personvern