Sykmeldt vant rettssak om usakelig oppsigelse

Tekst: Turid Børtnes (2005)

 

Bård Hexeberg (38) som anla sak mot arbeidsgiveren sin, Thyssen Krupp Rulletrapper AS for usaklig oppsigelse, har vunnet en fullstendig seier i Oslo Tingrett. Hexeberg ble sagt opp fra jobben sin etter å ha vært sykmeldt i ca.15 måneder.

Bakgrunnen for saken var at Hexeberg mente at arbeidsgiveren ikke hadde oppfylt sin plikt til å legge forholdene til rette for passende arbeid under hans sykdomsperiode, noe rettens flertall nå har gitt han fullt medhold i. Arbeidsmiljølovens paragraf 13 om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, står sentralt i saken. Rettens flertall, tingrettdommer Torjus Gard og en av de to meddommerne, peker på at bedriften ikke har oppfylt plikten til å iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne komme tilbake til sin stilling. I stedet valgte bedriften å si han opp. Retten mindretall, den andre meddommeren, fant at oppsigelsen er saklig og gyldig. Oppsigelsen er dømt usaklig og også ugyldig. I tillegg er Hexeberg tilkjent erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og erstatning for ikke-økonomisk tap på til sammen kr 150.000. Arbeidsgiveren må også betale saksomkostningene med vel kr 80.000. Det er foreløpig ikke klart om dommen blir anket.

Ville tilbake på jobb
Bård Hexeberg hadde vært ansatt i bedriften i fire år som rulletrappmontør da han fikk helseproblemer og en lengre sykmelding. Etter noen måneder ville han forsøke seg i jobben på nytt, men det viste seg at han ikke var frisk nok til å klare det. Etter en stund tok han opp med trygdekontoret flere ganger at han ønsket å prøve seg i aktiv sykmelding. Dette hadde han også tatt opp med arbeidsgiver uten at det ble inngått noen avtale en slik ordning. Både trygdekontoret og 38-åringens behandlende lege mente at aktiv sykmelding ville ha en positiv effekt for pasienten. Hexeberg anførte også i retten at han mente at en vikarierende grunn for oppsigelsen var at han var den eneste fagorganiserte av samtlige ansatte i hans avdeling. Alle de andre hadde meldt seg ut av Heismontørenes Fagforening etter påtrykk fra bedriftens ledelse med løfte om lønnspålegg, men dette ville ikke 38-åringen, som både hadde vært verneombud og tillitsvalgt. Dette punktet har ikke retten tatt med i domspremissene.

Sikkerhetsrisiko
Bedriften Hexeberg jobbet i, Thyssen Krupp Rulletrapper, la vekt på flere forhold som begrunnelse for oppsigelsen. Ved siden av langvarig sykdom ut over ett år mente de at Hexeberg kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko på grunn av spesielle risikoforhold ved jobben hvis han arbeidet uten å være helt frisk. Saksøktes prosessfullmektig, advokat Stein Erik Sørensen viste til at bedriften hadde akutt behov for arbeidskraft for å klare å betjene kundene, ordrene sto i kø. Arbeidet var av en slik art at det krevde lang opplæring, å benytte vikar var derfor uaktuelt. Bedriften måtte av den grunn ansatte en person som erstatning for den sykmeldte. Det ble opplevd som et stort problem for bedriften at Hexeberg ikke kunne si noe sikkert om når han ville bli frisk nok til å klare jobben sin igjen. Hva bedriftens tilretteleggingsplikt angår, mente prosessfullmektigen at det hadde gjort det de kunne under rådende omstendigheter. Bedriften er liten og omplassering var ikke mulig. Saksøkte mente også at Hexeberg selv ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt fordi han ikke hadde kunnet angi når han ville bli helt frisk og hvor lenge sykdomsperioden ville vare.

Ingen planer
I domspremissene viser rettens flertall til det ikke har vært mulig for Hexeberg å svare på når han kom til å bli frisk igjen. Det har heller ikke legen kunnet gjøre ut over å si at han gradvis er blitt bedre. Arbeidsgiver har i slike tilfeller plikt til å foreta nødvendig tilrettelegging og lage en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeidet. Retten viser særlig til bestemmelsene som trådte i kraft 1. juli i fjor, de innebærer også et tilretteleggingstilskudd. Bedriften har ikke utarbeidet noen oppfølgingsplan og heller ikke satt i verk noen tiltak slik at saksøkeren skal kunne gjenoppta arbeidet gradvis. Ut i fra det som kom frem i retten mener flertallet at det fint ville la seg gjøre å utarbeide en plan for aktiv sykmelding, for eksempel med arbeid to dager i uken som hjelpemann for en annen montør. Et slikt arbeid har Hexeberg i dag i et tilsvarende firma. Den såkalte sikkerhetsrisikoen finner heller ikke rettens flertall grunn til å legge vekt på, sykdommen er ikke av en slik art at den vil representere noe problem for sikkerheten med en viss tilrettelegging. Prosessfullmektig for Hexeberg har vært advokat Elisabeth S. Grannes. Arbeidsmiljø nr. 4-2005

Personvern