Sykmelding – når det butter imot

Tekst: Turid Børtnes (2008)

 

Det er blitt vanligere å bruke sykmelding som kampmiddel og som en form for trussel i forbindelse med konflikter og samarbeids­problemer på arbeidsplassen og sågar ved politisk uenighet. 

Streik er et godkjent arbeidspolitisk kampmiddel når det er en alvorlig konflikt på en arbeidsplass, som oftest i forbindelse med en lønns- eller tariffstrid. Streik som politisk virkemiddel brukes også iblant. Men sykmelding blir nå oftere tatt i bruk i samme hensikt, også som en trussel hvis en ikke får det som en vil. Bare i løpet av noen få uker rundt årsskiftet haglet det nærmest med meldinger i media om ulike grupperinger eller enkeltpersoner som «ville sykmelde seg» dersom det eller det skjedde.

«Skred av sykmeldinger»
Størst mediestøy skapte følgene av planene til SAS om å selge selskapet som sørger for bakketjenestene, SAS Ground Services. Da hadde det en stund vært kaos rundt bagasjehåndteringen på Gardermoen fordi dobbelt så mange som normalt var sykmeldt, noe som likevel ikke var spesielt påfallende midt i den verste forkjølelsessesongen. Verre ble det da hovedtillitsvalgte for bakkemannskapet varslet om at et salg av selskapet kunne utløse «et skred av sykmeldinger fra de ansatte» og at flytrafikken ville komme til å stanse (dagbladet.no). Uttalelsen fikk også arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen på banen. Han uttalte til Dagbladet at han forutsatte at de som fikk sykmelding var syke og at legene kjente sitt ansvar og brukte sykmeldinger på en riktig måte. Det hører med til historien at SAS senere har skrinlagt planene om å selge bakkeselskapet.

Snøscooterbruk
Sykmelding som kampmiddel er heller ikke ukjent for kirkens menn. I forbindelse med en hard personkonflikt i Nidaros Domkirke erklærte en av partene at han ville «sykmelde seg på ubestemt tid» hvis den personen striden sto om, kom tilbake på jobb (adressa.no). En noe mer spesiell sak representerer to tillitsvalgte fra Midt-Norge. På sine medlemmers vegne fryktet de økt sykefravær i kommunen hvis reglene ble strammet inn slik at mulighetene til å bruke snøscooter for å komme på hytta ble sterkt redusert (trønder-avisa.no).

Ugreit og uredelig
– Å bruke sykmelding som arbeidspolitisk kampmiddel er ugreit, mener overlege Magnar Kleiven, tidligere medisinsk fagsjef i NHO og sjeflege i Norsk Hydro. Kleiven reagerer ikke på at arbeidstakere sykmelder seg, han synes arbeidstaker i dialog med arbeidsgiver og med legen som rådgiver, er de som best kan vurdere om vedkommende skal gå på jobb eller ikke. Men dette høres ut som en dum måte å ta i bruk sykmelding på, er den klare meldingen fra overlegen. Avdelingsdirektør Erik Oftedal i Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at de sjelden får direkte henvendelser om slike saker, men at de registrerer dem i media. – Slike aksjoner vil som oftest foregå innenfor arbeidsgivers sykmeldingsperiode på 16 dager eller innenfor egenmeldingsperioden. Det vil da være naturlig at det ordnes opp mellom arbeidsgivers- og arbeidstakers egne organisasjoner. Oftedal presiserer at sykmeldingsordningen i Norge er basert på en stor grad av tillit mellom partene; særlig ved egenmeldinger. Det er derfor ikke akseptabelt at ordningen utnyttes til utenforliggende formål. Han minner også om at det er tre parter i ordningen, arbeidstaker og arbeidsgiver samt legen. Ordningen forutsetter at legen har gjort en selvstendig vurdering av om arbeidstakeren kan være på jobb i de enkelte tilfellene. I de tilfellene arbeidsgiver har begrunnet mistanke om at egenmeldingsretten misbrukes, kan arbeidsgiver forlange at arbeidstakeren fremviser legeerklæring ved sykefravær.

Personvern