Sutring skaper ingen bedring

(2004)

Stortingets nye regler for sykemelding og oppfølging av de sykemeldte vil nok føre til økt søvnløshet hos ansvarlige ledere og primærleger. Med sitt tilhørende sett med sanksjonsmuligheter gir de nye reglene et kraftig handlingsdirektiv til norske bedrifter, leger og arbeidstakere. Mange er skeptisk til om dette er et godt bidrag i kampen mot sykefraværet, og retter derfor kritikk mot det nye regelverket. Det er dog ikke i regelverket problemet ligger. Søvnløsheten og frustrasjonen som følger det nye regelverket skyldes bunner i en opplevd manglende kompetanse og mestringsevne i forhold til oppfølging av sykefravær og forebyggende tilrettelegging av arbeid. Arbeidsmiljøsenteret opplever nå en stor pågang av kunder som søker hjelp til å finne organisatoriske løsninger på sykefraværsproblemet og de nye retningslinjene. Situasjonen er nemlig slik at de nye retningslinjene krever en markant endring i det personalstrategiske arbeidet i bedriftene. Det må etableres helt nye tilretteleggings- og oppfølgingsprosesser, basert på humanistiske prinsipper som bedriftene ikke er vant til å arbeide etter. IA-avtalen og de nye retningslinjene krever en endring i den tradisjonelle lederrollen, slik den praktiseres i dag. Dessverre er de nødvendige ferdighetene og kompetanse mangelvare i flertallet av norske bedrifter, offentlige som private. I tillegg mangler bedriftene logistikksystemer som evner å håndtere kompleksiteten i et systematisk oppfølgings- og tilretteleggingsarbeid. Så fremt vi ikke tar denne svikten i kompetanse og forutsetninger på alvor, er sykefraværsarbeidet dømt til å mislykkes. Arbeidsmiljøsenterets erfaringer viser imidlertid at der vi etablerer en god logistikk for sykefraværsarbeidet, og iverksetter ledertrening og styrker tillitsrelasjoner, er resultatene imponerende gode. IA-avtalens mål om 20 % reduksjon i sykefraværet kan nås, bedriftsinternt, på mindre enn ett år for den som er villig til å satse. Når vi vet at en bedrift med 120 ansatte taper drøyt 3,5 millioner kroner årlig på sykefraværet sitt, og vil spare ca. 700 000 kroner pr. år ved en reduksjon på 20 %, burde valget være enkelt. I dagens jakt på effektivitet og økt produksjonsgevinst i offentlig og privat sektor, kan de fleste tiltak sammenlignes med å skyte seg selv i foten. En offensiv satsing på sykefraværsreduksjon vil til sammenligning være som å sette inn en trimmet motor. Hvis Erna Solberg virkelig ønsker mer effektive kommuner, bør opplæring og tilrettelegging for et aktivt sykefraværsarbeid være hennes viktigste satsingsområde. Ansvaret hviler imidlertid på de lokale rådmenn og direktører. Så lenge de oppfatter personalstrategiske satsinger som unødvendig luksus i en presset økonomisk hverdag, vil vi fortsatt slite med et høyt sykefravær. Hvis de velger å satse, vil de fort merke at det gjør arbeidsdagen deres bedre. Vi har nå fått ett nytt regelverk. La oss i det videre arbeidet konsentrere oss om å omsette det i praktisk handling. Å sutre over regelverket skaper ingen bedring. Espen Gresvik Schei, Sosiolog og seniorkonsulent Arbeidsmiljøsenteret

Personvern