Sunne omstillinger

(2005)

Et forskningsprosjekt, under ledelse av professor Per Øystein Saksvik ved NTNU, skal undersøke hvordan omstillinger håndteres i forskjellige virksomheter, blant annet om det tas menneskelige hensyn når virksomheter legger om og slanker staben sin. Som et ledd i prosjektet skal ca. 20 mastergradstudenter være med Arbeidstilsynets inspektører fra ulike regioner på ca. 100 tilsynsbesøk i forbindelse med sykehuskampanjen «God vakt». Målet med undersøkelsen er å finne frem til nøkkelfaktorer for vellykkede og gode omstillingsprosesser. Prosjektet er støttet av Arbeidstilsynet gjennom FoU-midler som etaten fikk til kunnskaps- og kompetanseutvikling fra Arbeids- og sosialdepartementet i 2004.
Varslere i offentlig sektor
Fafo skal kartlegge effektene av varsling i offentlige organisasjoner under omstilling, hvem varslerne er, når det varsles og hvorfor varslerne ofte blir straffet. Forskerne ved Fafo mener at varsling og problemer knyttet til det ofte handler om de kommunikasjonsbetingelser som finnes på en arbeidsplass, og hva som skjer med disse betingelsene under omstilling. Dette er også særlig viktig i forhold til verneombudets handlingsmuligheter, fordi det ofte er verneombudet som blir pekt ut som varsler når arbeidsmiljøet blir utfordret på en arbeidsplass. Forskerne skal sende ut spørreskjema til 1.500 personer fra åtte ulike kommuner innen pleie- og omsorg, undervisning og barnevernssektoren. Hensikten er å kartlegge hva som fremmer og hemmer kommunikasjon og hvilke barrierer som hindrer fri diskusjon på arbeidsplassen. Prosjektet er støttet gjennom de samme midlene som nevnt ovenfor.

Riktig diagnose ved løsemiddelskader
Det er ikke lett å gi en korrekt diagnose hos personer som har symptomer på løsemiddelskader, det kan også være snakk om depresjoner eller andre psykiske lidelser. Men nå advares det mot underdiagnostisering. Spesialist i klinisk nevropsykologi Rita Bast-Pettersen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser til at det ikke finnes nasjonale retningslinjer når det gjelder slik diagnostikk, men at det tidligere har vært avholdt to konsensusmøter der man ble enige om visse kriterier. Likevel har det utviklet seg ulik praksis på området. Fordi dette spørsmålet har vært diskutert i pressen i det siste vil hun gjøre oppmerksom på faren for å gi pasienter som er løsemiddelskadd en psykiatrisk diagnose. Det har blant annet stor betydning for retten til yrkesskadeerstatning. Bast-Pettersen peker på at pasientene kan ha flere lidelser samtidig. En depresjon, for eksempel, kan oppstå som følge av en løsemiddelskade og en depressiv person kan få en slik skade. Hun viser også til eksempler på pasienter som har dokumentert tilstrekkelig eksponering til å kunne ha pådratt seg en løsemiddelskade, men som på grunn av funn ved visse personlighetstester og andre tester får en psykiatrisk diagnose.

Coaching under forskerlupen
Hjelper virkelig coaching stressede ledere og arbeidstakere til å finne igjen balansen og stresse ned i jobben, eller er det en motesak som de som har råd spanderer på seg? To mastergradstudenter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB, tidligere Norges landbrukshøgskole på Ås) står bak Europas første forskningsstudium om coaching. Undersøkelser viser blant annet at stressede medarbeidere i gjennomsnitt er 62 prosent mer syke enn ansatte som ikke føler seg stresset. Sykefravær er dyrt, det er beregnet til 1.700 kr pr. dagsverk. Det som nå skal undersøkes er om coaching kan få utgiftene ned. En coach er en profesjonell samtalepartner som fokuserer på nåtid og hvordan en vil at fremtiden skal være. Vedkommende skal hjelpe klienten med å finne egne ressurser og løsninger. Arbeidsmiljø nr. 3- 2005

Personvern