Sunn mat ingen selvfølge

Tekst: Turid Børtnes (2008)
– Det er ikke først og fremst maten på veikroene som er problemet for trailersjåførene, men mangel på stoppemuligheter for vogntogene og gode fasiliteter for sjåførene underveis. 
– Det mange ikke tenker over er at trailersjåførene ikke kan kjøre rundt og lete etter det ideelle spisestedet. For det første må de forholde seg til kjøre- og hvilebestemmelsene og stoppe etter et visst antall timer, dessuten må de kunne parkere vogntoget. Forbundssekretær Geir Kvam i Norsk Transportarbeiderforbund hadde gjerne sett at det var bedre og sunnere mat og større variasjon på spisestedene langs veiene, men vel så viktig er mulighetene til å benytte de beste tilbudene. Han etterlyser en helhetstenkning fra veimyndighetene og politikerne når det gjelder forholdene og arbeidsmiljøet for langtransportsjåførene.

Mange myter 

Når det er sagt, er det klart at det er store lokale variasjoner når det gjelder mattilbud og standard på maten. – Det har dannet seg mange myter rundt langtransportsjåfører og mat, typisk er den såkalte «sjåførfrokost», som består av stekte poteter, egg og bacon. Det er godt, det, men helst ikke noe en skal spise for ofte. Ellers ser vel mange for seg en mann i rutete skjorte og tobakken i den ene brystlomma og mobilen i den andre, og som tåler å spise middag kl 02 om natta. Kvam mener at mange lett glemmer at kostholdet påvirkes av hva som serveres, hvis det settes frem frukt og grønnsaker, så blir det faktisk spist. – Jeg vil nevne Thorleif Grimstvedt som driver ei veikro på Høydalsmo ved veien over Haukeli. Mange trodde mannen var helt forrykt da han serverte fersk fisk og salat og satte frem fat med frukt og grønnsaker. Men det viste seg at det gikk, nå sitter karene og knasker gulrøtter. – Men mange spisesteder har ikke så stor omsetning at de har mulighet til å eksperimentere med mer utradisjonell mat. Myndighetene kan ikke forvente at slike steder skal ta den økonomiske belastningen alene, det burde være en tilskuddsordning i en overgangsfase for dem som vil prøve noe nytt.

Middag midt på natta
Det er kjøre- og hviletidsbestemmelsene for sjåførene som i stor grad bestemmer når de skal spise. Kvam forklarer hvordan døgnrytmen blir fullstendig snudd på hodet, bare i løpet av et par døgn. Sjåførene må stoppe etter 4,5 timers kjøring. Deretter må de ha en pause på 45 minutter. Etter to kjøreperioder må de ha elleve timers døgnhvile. Hvis de starter å kjøre kl 07.00 om morgenen og kjører kontinuerlig med lovpålagte pauser og hvileperioder, vil neste arbeidsdag starte kl 03.45. I løpet av et par døgn er det tid for middag midt på natta. På en tur nedover i Europa er døgnet snudd to ganger. Det er ingen sunn døgnrytme. – Dette er en forenklet modell, det er ofte mulig å justere tidspunktene noe, men stort sett arbeider de fleste under et så hardt tidspress at de må utnytte kjøretidene maksimalt. Nettopp fordi sjåførene er så hardt presset på tid, må de også stoppe på de spisestedene som passer med tidsplanen. Det er ikke lov å kjøre en time lenger, for eksempel for å komme til et sted med godt utvalg.

– Ansvarsfraskrivelse
Når sjåførene skal stoppe, møter de ofte andre problemer; parkeringsplasser for vogntog er mangelvare i hele landet og særlig rundt de største byene. – Vi kan nesten kalle det en tragedie, særlig i Oslo-området. De har ingen steder å gjøre av bilene, ingen tar ansvar. Vi ser det samme langs veiene, det finnes nesten ikke stoppesteder med toaletter for trailere. Mange steder stenges rasteplassene når turistsesongen er over. Hvor skal sjåførene gjøre av seg? Nedover i Europa er det helt andre forhold. Både arbeidstakerorganisasjonene og lastebileiernes foreninger har tatt opp forholdene med myndighetene uten å få noe svar. – Det er en fullstendig ansvarsfraskrivelse fra myndighetenes side. Et av våre medlemmer skrev et brev og etterlyste toaletter på strekningen han kjørte. Svaret var at det var arbeidsgivers ansvar. Da skrev han et nytt brev og spurte om det var mulig å kjøpe litt av statens grunn for å bygge toalett. Selvfølgelig fikk han ikke lov til det.

Faller utenfor loven
Forbundssekretæren synes ikke det er noe rart at det nesten ikke finnes trailersjåfører over 55 år. Det er stresset og maset som er hovedproblemet nå, ikke tungt fysisk arbeid. Et gjennomsnitt på 250 timers arbeidstid pr måned er vanlig, det er langt over normaltiden på 163 timer pr måned. – Trailersjåførene har aldri vært unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, men de faller utenfor loven likevel. Situasjonen blir ikke bedre av at næringen mangler mellom 3.000 og 4.000 sjåfører. For oss ser det ut som om samfunnet tar godstransporten for gitt uten å være villig til å betale omkostningene som følger med. De er det i stor grad sjåførene som må bære.

Personvern og cookies