Strømulykker blir ikke meldt

Tekst: Turid Børtnes (2007)
Svenske undersøkelser viser at en av fem elektrikere har vært utsatt for en strømulykke siste år. Men bare 16 prosent meldte fra om ulykken. Norske tall er neppe noe bedre, mener forskerne Lars Ole Goffeng og Bo Veiersted ved STAMI.  

De to forskerne er enige om at det er stort behov for bedre kunnskap om skader og helseoppfølging ved strømulykker og informasjon om forebygging. I Norge er det særlig behov for samordning av anbefaling om behandling for å få et best mulig tilbud til dem som blir utsatt for slike ulykker.

5-6 prosent melder fra
Situasjonen i Norge er antagelig enda verre enn i Sverige når det gjelder underrapportering. I en undersøkelse utført ved STAMI i 2003 viste Veiersted og Goffeng, ved å spørre ut ca 350 elektrikere, at det skjer om lag 3.000 strømulykker pr år i yrkessammenheng. I årene før mottok Arbeidstilsynet ca. 150 rapporter årlig og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ca. 50 meldinger i gjennomsnitt. Det vil si at bare 5-6 prosent meldte fra. Det kan være flere grunner til den store underrapporteringen. Noen har ikke oppfattet at de skal melde fra, andre ser dette som unødvendig papirarbeid. Dessuten er arbeid med strøm strengt forskriftsregulert, og forskriften er så detaljert at ulykker i prinsippet ikke skal forekomme. Skjer det likevel, kan det betraktes som en straffbar lovovertredelse.

Kan bli straffet
– Siden bedriften risikerer anmeldelse og bot, kan det føre til at mange, både ansatte og bedrifter lar være å melde fra, sier Goffeng. Det blir også et sterkt fokus på individet, det vil si den som er utsatt for ulykken. I enkelte tilfeller er også den enkelte montør blitt straffet. – Det er viktig å prøve å få en helhetsforståelse av ulykkesårsakene. Viktigste årsak ligger ikke alltid der ulykken utløses. Blant annet bør en se på organiseringen av arbeidet og samspillet mellom de forskjellige aktørene. Underrapportering er alvorlig fordi det bidrar til at det blir vanskeligere å få gjennomslag for nødvendigheten av å arbeide for å forebygge strømulykker. Goffeng og Veiersted tror likevel at viljen til forebygging har økt betydelig, både i Norge og i Sverige.

Alvorlige helseskader
En annen alvorlig side ved å la være å melde fra er at den som har vært utsatt for ulykken ikke får den helseoppfølgingen som er nødvendig. Dette gjelder spesielt akutt, men også hvis det oppstår senskader. Hvis dette skjer, er det ekstra viktig for den enkelte at det er dokumentert hva som skjedde ved ulykken, og hva som ble gjort av oppfølging akutt. De to forskerne har konsentrert sitt arbeid om lavspentulykker, det vil si spenning under 1000 volt. Lavspentulykker kan medføre alvorlige skader hvis det har skjedd en strømgjennomgang i kroppen. Hvis den forulykkede er blitt sittende fast til strømkilden på grunn av muskelkramper, øker risikoen for skader kraftig. Det kan være akutte skader som ytre og indre forbrenninger, skader på hjertet, nyreskade, beinbrudd og andre ytre skader. Veiersted opplyser at senskader også kan forekomme ved lavspentulykker, slik som ryggmargs- og nerveskader og skader på muskler, sener og skjelett. I tillegg er det i en undersøkelse funnet hørselsskader hos montører som har vært utsatt for strømgjennomgang. En annen seneffekt kan være posttraumatisk stressyndrom. De aller fleste som jobber med strøm vet selv at slike situasjoner kan ende med døden, noe som kan bli en sterk belastning i ettertid. Samarbeidet om informasjon og forebygging av strømulykker skjer på nordisk basis. Blant annet har Bo Veiersted og Lars Ole Goffeng hatt en lengre forelesningsrekke i Sverige siste år om strømulykker. De arbeider også for en samordning av retningslinjer når det gjelder akutthelsetjenesten og det øvrige helsetilbudet for å få en lik behandlingspraksis i Norge. Dette samarbeidet omfatter helsevesenet, bransjen selv, myndighetene og partene i arbeidslivet.

Personvern og cookies