Strammer inn på IA-tiltak

Tekst: Turid Børtnes (2003)

Penger som skal brukes i forbindelse med IA-avtalen for å redusere sykefraværet og få folk tilbake til arbeidslivet er alt brukt opp, hevder Norsk Tjenestemannslag (NTL). Det stemmer ikke, sier Rikstrygdeverket, det er fortsatt penger til disposisjon, men bruken av pengene må vurderes i forhold til effekten de gir, blant annet på sykefraværet.

NTL skrev tidligere i høst et brev til regjeringen der de gjorde oppmerksom på at det manglet penger til viktige virkemidler knyttet til avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Midler til tilretteleggingstilskudd, kjøp av helsetjenester og tilskudd til bedriftshelsetjenester var brukt opp og utbetalingene mer eller mindre stanset. En overføring fra Aetat på 50 millioner kroner til tilretteleggingstilskudd var tatt fra arbeidet med attføring, ifølge NTL.

Penger nok
Denne fremstillingen er underdirektør Ellen Christiansen i Rikstrygdeverket ikke enig i. – Rikstrygdeverket har ingen indikasjoner på at det ikke er midler nok til aktuelle tiltak, sier hun. – Vi har fått høre fra mange hold, blant annet fra bedrifter og ansatte ved trygdekontorene at bruken er strammet svært mye inn og begrunnelsen som gis er at det ikke er mer penger? – Vi har ikke den erfaringen. Men vi må se på alle måter å bruke midlene på, de må vurderes i forhold til effekten. Bruken av midlene må også være i samsvar med forskriften på området. Christiansen forklarer at det kom en ny forskrift om tilretteleggingstilskudd i sommer i forbindelse med at 50 millioner kroner ble overført fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til ordningen etter at Sosialdepartementets midler på området var brukt opp. Fordi mye av arbeidet må gjøres etter skjønn har det tatt tid å komme frem til retningslinjer som gir en mest mulig lik praksis.

Liten økning
– Er det brukt like mye penger etter at de 50 millionene ble overført som i samme tidsrom tidligere i år? – Det er det ikke mulig å svare på, det er flytende overganger mellom de forskjellige avtalene. Christiansen mener også at de nye forskriftene ikke representerer noen særlig innstramning i pengebruken i forhold til det som gjaldt tidligere, men det er et krav at man også ser på effekten av de forskjellige tiltakene. Det store fokuset på IA-avtalen generelt har nok også bidratt til mer bruk av ordningene. Når det gjelder tilskudd til bedriftshelsetjenesten er det nok penger igjen etter at det skjedde en viss omfordeling mellom fylkene tidligere i høst. For neste år er det foreslått å bevilge 107,7 millioner kroner til tilretteleggingstilskudd for 2004, til sammenligning var summen 104 millioner i år, men det strakk altså ikke til.

Personvern og cookies