Støy og hørselsskader

Tekst: Grethe Ettung (2008)

Så å si uansett hvor vi befinner oss, utsettes vi for lyder og støy. Alt fra ringelyder fra mobiler og telefoner til støy fra ventilasjonssystemer og trafikk.

– Støy fra tekniske installasjoner i kontorbygg skal helst ikke være over 35 desibel (dB), sier forsker Bo Engdahl ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skal det bygges nytt, er grensen satt til 40 dB, men de fleste foretrekker et lavere nivå. Vi vet at hørselen reduseres gradvis når man utsettes for langvarig støybelastning. Evnen til å høre høyfrekvente toner blir svekket. Dersom ikke noe blir gjort for å minske støynivået, og skaden får utvikle seg, vil det også bli vanskeligere å høre lyder i de lavere frekvensområdene. – Kraftige lyder, med et toppnivå over 135 dB, som for eksempel en eksplosjon, skytestøy eller kraftige slaglyder, kan gi en skade der og da på membranene i ørets sneglehus, opplyser Engdahl. – Utsettes man for lyd på 85 dB åtte timer hver dag, 40 timer i uka, og over tid, er også risikoen for hørselstap ganske stor. Hørselstap forårsaket av støy er uhelbredelig.

Støybelastning
I henhold til levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå er ca 7 % av arbeidstakerne i Norge utsatt for sterk (potensielt hørselskadelig) støy mer enn halvparten av arbeidstiden. Arbeidstilsynet får årlig inn mellom 1500 og 2000 meldinger fra leger om pasienter med nedsatt hørsel som skyldes støybelastning i arbeidet. I tillegg til nedsatt hørsel får mange plager med tinnitus (øresus). Arbeidstilsynets definisjon av støy er uønsket lyd. Hørselstap som skyldes støy på arbeidsplassen, er den vanligste yrkesskaden i Europa. Omlag halvparten av meldingene om yrkessykdom Arbeidstilsynet mottar, er meldinger om larmskadet hørsel. Lydstyrken måles i desibel (dB). En alminnelig samtale ligger på omkring 65 dB, mens et rop når opp i omlag 80 dB. Ved å måle lydstyrken, varigheten av støyen og hvor ofte man blir utsatt for den, finner vi om den kan være skadelig eller ikke. Derfor måles lydnivåer over tid. Måling av støy på arbeidsplassen er som regel basert på eksponering over en åtte timers arbeidsdag.

for
– Vi reagerer ulikt på støy og lyder, noen jobber bedre med litt lyd, mens andre opplever det som stress, og puls og blodtrykk øker. Vi får en ren fysiologisk reaksjon, sier Engdahl. Han understreker at over tid vil dette kunne gi vedvarende, kronisk stress som kan virke negativt. Støy øker også risikoen for ulykker i og med at den bidrar til stress som øker belastningen og risikoen for at det gjøres feil i arbeid som krever oppmerksomhet. Jo høyere støynivået er og jo lenger eksponeringen varer, desto større er risikoen for at støyen forårsaker skade. Bransjer som er særlig utsatt er: bygg og anlegg, industrien, militæret samt ansatte på nattklubber, musikere og barnehagepersonell.

Personvern og cookies