Store mangler i sjarkflåten

Tekst: Turid Børtnes (2006)

 

En sikkerhetskartlegging av fiskefartøy under 35 fot, foretatt av Sjøfartsdirektoratet, viser at svært mange av båtene har mangler som kan få alvorlige konsekvenser for sikkerheten til de som arbeider om bord. Direktoratet varsler nå at eiere som ikke utbedrer manglene, risikerer å miste retten til videre fiske.

– Undersøkelsen avdekker at mange fartøy innen sjarkflåten mangler viktig og påbudt sikkerhetsutstyr, sier Lasse Karlsen, avdelingsdirektør for fiskefartøyavdelingen i Sjøfartsdirektoratet. Han presiserer at undersøkelsen ikke representerer en jakt på enkeltpersoner, den er gjort for å få en oversikt over tilstanden blant mindre fiskefartøy mellom 6 og 10,67 meter. Hensikten er å få rettet opp så mange feil som mulig, men de som ikke tar resultatene alvorlig, må regne med konsekvenser.

Sikkerhetsrisiko
Karlsen opplyser at hele 45 prosent av fartøyene mangler redningsflåte om bord. En tredjedel av de flåtene som finnes på båtene er heller ikke kontrollert med en trykktest som viser at de tåler trykket når de blåses opp, noe som kan bli fatalt hvis uhellet skulle være ute. To av tre fiskere bruker ikke sikker­hets­sele med rednings­line ved farlige og utsatte arbeidsopera­sjoner, for eksempel ved arbeid der fisk­eren bøyer seg over rekka eller når en jobber alene på dekk. – Det er påbudt å bruke slikt utstyr ved farlige arbeidsoperasjoner. Fall over bord er en hyppig årsak til dødsulykker på fiskebåter. På fartøy der fiskeren er alene, er det krav om å ha løs leider på begge sider som kan løses ut fra sjøen. På fartøy bygd etter 1992 er fast leider et krav. Kravet om fast leider ble oppfylt av 80 prosent av båtene dette gjaldt, men halvparten av alle båtene som skal ha leider som kan utløses fra sjøen, hadde det ikke. Det betyr at det kan bli umulig for den som faller i sjøen å komme opp i båten igjen.

To omkom
Alvorlige ulykker kan også skje ved bruk av vinsjer og spill ved at fiskeren klemmes fast i utstyret. Det er påbudt med en nødstopp på utstyr som brukes til å hale garn og fiskeredskap om bord, hele to av tre båter i undersøkelsen manglet slikt utstyr. Lasse Karlsen synes også det er svært graverende at hvert fjerde fartøy ikke har luker som kan skalkes tilfredsstillende. Vinteren 2005 omkom to fiskere etter at båten deres kantret på Finmarkskysten. En luke var åpen, noe fagfolk mener kan ha medvirket til forliset. Undersøkelsen fokuserer også på nødpeilesender, som fartøy som benyttes til fiske utenfor fjordene skal ha, og maritim VHF, det vil si nødradioutstyr som er påbudt for en del av båtene. Heldigvis har de aller fleste sjarkfiskere rednings­drakter, men mange av draktene er ikke kontrollert slik de skal.

Uanmeldte tilsyn
Undersøkelsen ble aktualisert på en nesten uhyggelig måte ved alle forlisene som nær hadde endt med dødsulykker på årets Lofotfiske i mars. – Der fikk vi en grundig understreking av alvoret i situasjonen og vi fikk demon­strert flere av ulykkestypene som direkto­ratet vil rette oppmerksomheten mot, sier Karlsen. Blant annet gikk en sjark rundt på grunn av dårlig stabilitet under draging av garn, og en fisker ble dratt over bord i en annen båt etter å ha hektet seg fast i nota. Sjøfartsdirektoratet arbeider for å få ned den høye dødeligheten og personskade­frekvensen i fiskeyrket. – Denne flåten har ikke vært underlagt rutinekontroller og det kreves heller ikke sertifikater av disse fiskerne. Det er eierne selv som er ansvarlige for at fartøyene er i forskriftsmessig stand og at sikkerheten er forsvarlig. I tillegg er det en rekke regler og krav som skal følges og som avgjør hvilke båter som skal ha hva av sikker­hetsutstyr. Direktoratet kommer nå til å foreta en rekke uanmeldte tilsyn for å kontrollere at forskriftene følges. De vurderer også å innføre godkjenningsordninger. Av 5.300 fiskebåteiere deltok 2.200 i sikkerhets­undersøkelsen, noe Sjøfarts­direktoratet er godt fornøyd med.

Personvern og cookies