Stor yrkesfare i fiskebåten

Tekst: Helge Fagerlie Nilsen (2002)

 

Yngre fiskere er mye mer utsatt for yrkesskade enn sine eldre kollegaer. Antallet skader i denne bransjen er også mye høyere enn i arbeidslivet ellers. Flere handlingsplaner og nye forskrifter reduserer ikke automatisk risikoen for at ansatte skal bli skadet på jobb. For å få ned antallet yrkesskader må fiskebåteiere og ledere i små og mellomstore bedrifter i stedet investere i mer sikkerhetsutstyr.

Hvert år rammes over 30 000 arbeidstakere av alvorlige eller lettere yrkesskader. I tillegg til personlig lidelse koster de alvorligste ulykkene samfunnet nesten en halv million kroner i gjennomsnitt. Fiske topper listen over yrker med høyest tall per arbeidstakere i gruppen alvorlige yrkesskader, etterfulgt av sko/lærvarearbeid og olje/gassutvinning. Det er cand. med. Nils Bull ved Øyeavdelingen, Haukeland sykehus, som viser dette i sin avhandling for dr.med graden. Hans avhandling er to-delt. Den ene delen er en studie av ulike risikofaktorer for yrkesskader. I tillegg har han samarbeidet med Arbeidstilsynet om en større undersøkelse, der de har sett på hvilke helse-, miljø- og sikkerhetsfaktorer som er av betydning for forekomst av yrkesskader i små og mellomstore bedrifter. Spesialisten i arbeidsmedisin har satt tall på hvor viktig det er å forebygge slike skader.

Økt risiko
De som ikke benyttet forskriftsmessige verneinnretninger på maskiner eller personlig verneutstyr hadde dobbelt så mye skader sammenlignet med dem som hadde dette i orden. Å skaffe kunnskap om skadene og skademekanismene for å iverksette forebyggende tiltak der risikoen er størst er også svært viktig. Mer teoretiske faktorer som å kjenne til sikkerhetsforskrifter og ha handlingsplaner fører ikke automatisk til at antallet skader reduseres. Nils Bull sin medisin for å få ned antallet skader er blant annet å sette i verk tiltak for å forebygge fall, spesielt blant eldre arbeidstakere. For å forebygge uhell og skader i små og mellomstore bedrifter bør fokus være rettet mer mot konkrete verneinnretninger og verneutstyr enn mot skriftlige systemer. Tiltak er også nødvendig for å redusere klemskader hos fiskere.

Fall og bruddskader
Nils Bull tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1988. Han arbeidet etter turnus som bedriftslege i fem år og er spesialist i arbeidsmedisin. I 1993 var han assistentlege ved Solli Nervesanatorium. Siden 1996 har han arbeidet som konsulent og forsker ved Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen. I mars i år begynte han som assistentlege ved Øyeavdelingen på Haukeland Sykehus i Bergen. Arbeidene i avhandlingen er basert på analyser av yrkesskader som ble meldt til forsikringsselskapene i perioden 1991 til 1996. Analysene omfatter ca. 7 500 skader. I praksis er dette et representativt utvalg av de alvorligste yrkesskadene disse årene. Gjennomsnittlig utbetaling per skade var på kr. 446 000. Vanligste skadeårsak var fall og vanligste skadetype var bruddskade. Klemskade og kutt er andre type skader.

Bakvendt forklaring
Antall alvorlige skader per arbeidstaker økte med økende alder, står det i en omtale av avhandlingen på Haukeland sykehus sin hjemmeside. Antallet var mer enn dobbelt så høy blant 60- åringene som blant 20- åringene. Dette står i motsetning til alderstrenden ved mindre alvorlige yrkesskader, hvor yngre arbeidstakere skades hyppigst. Fiskere skilte seg ut ved at de yngre fiskerne var hyppigere skadet enn de eldre. Dette forholdet, som kan oppfattes som litt bakvendt, skyldes sannsynligvis at fiske er så krevende og farlig at bare de friskeste og mest risikobevisste blir gamle i yrket. Fiskere har over 80 ganger så stor sjanse for klemskade i bryst- og mageregionen sammenlignet med andre yrkesgrupper samlet. Menn hadde over fire ganger så hyppig fingerskader som kvinner og de yngre aldersgruppene var spesielt utsatt.

Personvern