Sterkere varslingsrett

Tekst: Turid Børtnes (2006)
Regjeringen har nå fremmet et forslag om ny varslerparagraf i Arbeidsmiljøloven. Det nye forslaget innebærer et styrket vern for ansatte som varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Forslaget skal behandles av Stortinget i løpet av høsten.
Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, som la frem regjeringens forslag i sommer, peker på at det nå slås tydelig fast at arbeidstaker alltid har rett til å varsle. Det er i alles interesse at det ryddes opp i ulovlige og uetiske forhold i virksomheter. Arbeidstaker skal alltid ha rett til å si fra til tilsynsmyndigheter eller andre offent­lige myndigheter. Det samme gjelder hvis varslingen skjer i samsvar med varslings­plikt eller virksomhetens egne rutiner for varsling.

Arbeidsgivers ansvar
Lovforslaget legger vekt på at det er ­arbeidsgivers ansvar å legge forholdene til rette for varsling på arbeidsplassen. Der det er behov for det, skal det utarbeides egne rutiner for varsling, slik at arbeidstakere vet hva de skal gjøre når de opp­dager forhold de mener er kritikkverdige. Hensikten er å senke terskelen for å gi uttrykk for uenighet og kritikk internt, og bidra til at en unngår konfliktfylte situa­sjoner som vil bli en belastning for varsl­erne og arbeidsplassen. Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig, men det er arbeidsgiver som eventuelt skal bevise at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen. Høringsuttalelsene fra partene i arbeids­livet la vekt på at det må stilles visse krav til forsvarlig handlemåte fra den som varsler, men det var også dem som mente at for strenge krav på dette området kunne bidra til at arbeidstaker urettmessig ble mistenkeliggjort og at det bli iverksatt sanksjoner mot vedkommende til tross for at varslingen skjedde i beste mening. Dette mener regjeringen det er tatt tilstrekkelig hensyn til i dette forslaget. Normalt bør arbeidstaker gi arbeidsgiver en mulighet til å ordne opp før saken kommer ut i media, med mindre det dreier seg om fare for liv eller helse, korrupsjon eller andre svært alvorlige forhold.

Gjengjeldelse
I likhet med det forrige forslaget til lovtekst, har regjeringens nye forslag en bestemmelse om vern mot gjengjeldelse ved varsling. Disse to forslagene er ganske like, men nå er ordet varsling brukt i stedet for ytring. Det slås ettertrykkelig fast at det er forbudt med alle former for gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4. Det er også arbeidsgiver som skal bevise at slik gjengjeldelse ikke har skjedd, for eksempel at en oppsigelse ikke skyldes varsling, men andre forhold. Varslere som har fått problemer, får også en rett til en økonomisk oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld.

Kultur for åpenhet
I forbindelse med lovfremlegget fremhever Bjarne Håkon Hanssen betydningen av at forholdene legges til rette for åpen og fri kommunikasjon på den enkelte arbeidsplass. Hvilke holdninger har ledelse og ansatte til intern kritikk og uenighet? Hva skal til for at arbeidstakerne føler trygghet for at de kan si fra uten å frykte sanksjoner, og i tilfelle vet de hvem de skal henvende seg til? Ut i fra dette foreslås det en regel om at arbeidsgiver skal utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for dette. Virksomhetenes organisasjonsstrukturer skal sikre åpenhet. Forslag om ny varslerparagraf ble tatt ut av den nye arbeidsmiljøloven som ble vedtatt på slutten av 2005 i påvente av en ny gjennomgang og nytt lovforslag etter en omfattende høringsrunde i år. En egen proposisjon om varsler­be­stemmelsen er nå sendt over til Stor­tinget. – Vi vet ikke når den skal behandles der ut over at det skal skje i løpet av høstsesjonen, opplyser seniorrådgiver Elisabeth Vigerust i Arbeids- og inklu­deringsdepartementet.

Personvern og cookies