Sterke meninger om ny arbeidslivlov

Tekst: Turid Børtnes (2004)
«Forslaget er deprimerende tradisjonelt». «Det legges opp til en modig lov». «Dette er fullt av kompromisser». «Noe av det mest radikale som er lagt frem». Det var nesten like mange meninger om den nye arbeidslivloven som det var deltakere i salen da tillitsvalgte, forskere, fagfolk, ledere og ansatte møttes til konferanse i Oslo i midten av mars om loven som skal avløse arbeidsmiljøloven.
Seniorkonsulent Nina C. Berg fra Arbeidsmiljøsenteret, som arrangerte konferansen, presenterte forslaget til ny arbeidslivlov for 200 svært engasjerte og interesserte deltakere. Nina Berg la størst vekt på de delene av loven som har innflytelse på arbeidsmiljøet. Den rent lovtekniske «opprydningen» i loven er hun godt fornøyd med, men i likhet med mange andre som har uttalt seg om lovforslaget finner hun en del mangler og problemområder. Motsetningene kom særlig til syne da et panel med deltakere fra ansatte, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og fagfolk debatterte lovforslaget.

Maktforskyvning
– Lovforslaget representerer en gigantisk maktforskyvning i norsk arbeidsliv. Vi så det samme da pensjonskommisjonen la frem sin innstilling. Bare hvis Stortinget tar hensyn til mindretallets innstilling, får vi en slik arbeidslivslov vi bør ha: En lov som gir en lavere terskel inn i arbeidslivet og en høyere ut av det. Trine Lise Sundnes, sekretær i LO og medlem i arbeidslivslovutvalget (ALLU) var meget kritisk til flertallets forslag til ny formålsparagraf for loven. Loven vil ikke lenger være en arbeidervernlov hvis arbeidsgivernes og samfunnets behov skal vektlegges like sterkt som arbeidstakernes. Sundnes fulgte også opp LOs kritikk til forslaget om arbeidstid og stillingsvern.

– I riktig retning
NHOs representant, avdelingsdirektør Geir Riise valgte å legge vekt på hva han mener er fundamentale utfordringer for arbeidslivet nå, verdiskapning og trygg sysselsetting. – Nesten 25 prosent står utenfor arbeidslivet. Hvordan skal vi klare å utvikle arbeidslivet slik at det oppfattes som en positiv arena og gir oss lyst til å være der. Den nye loven kan styrke og tydeliggjøre partenes ansvar, den er et skritt i riktig retning, mente Riise. Han pekte blant annet på medvirkningsplikten i loven, krav om opplæring av arbeidsgiver og arbeidstidsbestemmelsene som han mener gir mindre mulighet for arbeidsgiver til å pålegge overtid enn dagens lov. Nestoren i norsk arbeidsrett, professor Henning Jakhelln fyrte av en bredside mot lovforslaget som han mener er uinteressant, deprimerende tradisjonelt og fullt av utelatelser og mangler. (Se for øvrig intervju med Jakhelln et annet sted i bladet). Men det var ikke alle som delte disse synspunktene, forsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet pekte på begrepet arbeidstakernes integritet som brukes i avsnittet om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Kravet til integritet gjør loven til noe av det mest radikale som er lagt frem. Begrepet integritet er så omfattende at det rommer det meste i et arbeidsforhold.

Drukner i informasjon
Flere var opptatt av globalisering, hjemmearbeid, ubegrenset tilgjengelighet og enorm datamengde i det moderne arbeidslivet. Den biologiske grensen for hva et menneske kan klare å forholde seg til blir overskredet. Dette burde vært tatt med i lovforslaget. – Dette er et kjempeproblem. Folk blir omtrent drept av informasjonsflommen på PC, e-post og mobiltelefon. Vi skal forholde oss til jobben hele døgnet, sa Anne Margrete Birkeland, flylege og leder for HMS-avdelingen i SAS. Selv om arbeidstakerne også kan forsøke å sette ned foten, er dette og overtidspress og tidsklemme er ikke vektlagt nok. Henning Jakhelln opplyste at noe av denne problemstillingen er tatt med i forskrifter, men han savnet også en drøfting av dette området i lovforslaget. Heller ikke Riise syntes det var noen grunn til å gi arbeidsplasser der de ansatte skal være tilgjengelig 24 timer i døgnet noen stjerne i boka.

Opplæring
Godkjenningsordning eller ikke for bedriftshelsetjenesten var et annet tema som ble debattert. Innvendingene var blant annet at en godkjenningsordning i seg selv ikke behøver å bety et kvalitetsstempel. Arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet i forhold til konsern var flere opptatt av. -Beslutninger som berører norske arbeidstakere i konsern, tas ofte ikke i Norge. Det er svært viktig å få en lovbestemmelse som gir arbeidstakerne mulighet til å påvirke slike beslutninger, påpekte Steinar Nickelsen, hovedverneombud i Nordea. Ellers var han godt fornøyd med at den nye loven pålegger arbeidsgiverne å ta arbeidsmiljøopplæring. Fra egen arbeidsplass hadde han erfart at ledelsen aldri tok seg tid til dette. Selv da det ble lagt opp til et eget kortvarig kurs for ledere, meldte det seg bare en deltaker.

Personvern og cookies