Stadig flere får jobbkarantene

Av Turid Børtnes (2007)

Lornts Nagelhus, advokat i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO), bekrefter at stadig flere av organisasjonens medlemmer får problemer med ansettelseskontrakter med alt for vide bestemmelser. Videre har de registrert at karantenetiden er økende, faktisk helt opp til to år. Samme erfaring har foreningen Siviløkonomene og til en viss grad Norges Juristforbund når det gjelder medlemmer i privat sektor.

Konkurranseklausuler

Det er særlig ansatte i akademiske yrker og jobber innen IT, kommunikasjon og forskjellige former for tjenesteyting, slik som konsulentvirksomhet, som blir presentert for ansettelseskontrakter med slike bestemmelser. Nagelhus opplyser at det benyttes mange forskjellige former for konkurranseklausuler, den vanligste er at ansatte ikke får lov til å begynne å arbeide hos virksomhetens kunder. Dette er særlig utbredt i store rådgivnings- og konsulentfirmaer. Ofte benyttes karantenetider opp mot to år, uten lønnskompensasjon. Andre klausuler kan omhandle forbud mot å ta jobb hos en konkurrent. Da er det viktig at det er avgrenset hvilke konkurrenter det er snakk om, eventuelt geografisk område og en tidsbegrensning. En tredje variant er at arbeidsgivere innen samme forretningsområde avtaler seg i mellom at de ikke skal rekruttere arbeidstakere fra hverandre. – Vi fraråder våre medlemmer å inngå avtaler som ikke gir forutsigbarhet ved bytte av jobb. Konkurranseklausuler bør ikke benyttes der det ikke er nødvendig av hensyn til virksomhetens konkurransesituasjon og videre drift, presiserer Nagelhus.

Ønsker lovrevisjon

– Siden 2003 har antall henvendelser doblet seg, sier advokat Per Christian Rogdar i foreningen Siviløkonomene. – Vi er skeptiske til utviklingen. Det er blant annet en tendens til at personer i helt ordinære stillinger omfattes av slike klausuler. Vi reagerer også på lite fair behandling ved at arbeidstakerne ikke får økonomisk kompensasjon for den tiden de må gå ledige. Siviløkonomene hører inn under paraplyen til Akademikerne, og sammen vil de to organisasjonene ta opp saken med arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Målet er en lovrevisjon som gir arbeidstakerne bedre beskyttelse. Norges Juristforbund har også en viss erfaring med at jurister i privat sektor kan få problemer, men har ikke merket særlig økt pågang. – Vi ser ikke bort i fra at det er mørketall når det gjelder advokatfullmektiger, særlig i mellomstore og mindre byer. Der vil konkurranseklausuler i praksis kunne bety et yrkesforbud, sier advokat Ragnhild Bø Raugland i Juristforbundet. Hun synes tiden har løpt fra slike bestemmelser. Nå bytter arbeidstakerne jobb langt oftere enn før, og det samme gjelder kundenes valg av tjenester, de holder seg heller ikke til samme firma.

– Brukes ukritisk

Advokat Lornts Nagelhus har inntrykk av at mange arbeidsgivere tar dette inn i arbeidskontraktene som en standardformulering, og dermed blir bestemmelsene langt videre enn det som er hensiktsmessig for den aktuelle stillingen. Ukritisk bruk av slike klausuler kan også ha en negativ side for arbeidsgiverne ved at ansatte «fryses» mer fast i jobben. NITO mener at slike klausuler ikke bør ha en varighet ut over seks måneder, og at det uansatt lengde bør gis full lønnskompensasjon for hele perioden. Problemet er at mange arbeidstakere ikke er oppmerksomme på denne typen klausuler ved ansettelse i ny jobb. NITO har flere eksempler på at de må hjelpe jobbsøkende medlemmer ut av urimelige kontrakter. I enkelte tilfeller kan arbeidstakerne bli gående i mange måneder uten lønn og uten mulighet til å skaffe seg nytt arbeid. – Som oftest kommer vi til enighet. Alternativet er domstolbehandling, men det er svært lite egnet i slike saker, blant annet tar det alt for lang tid å få en avgjørelse, sier Nagelhus.

Personvern