Stabilt sykefravær

(2007)

Det legemeldte sykefraværet er stabilt, mens det egenmeldte har økt med 0,1 prosentpoeng. Ved utgangen av fjerde kvartal i fjor var det totale sykefraværet på 6,8 prosent.  

– Nå er det viktig å få de nye reglene for sykmelding til å fungere. Vi er avhengig av at arbeidsgiverne gir sykefraværsarbeidet økt oppmerksomhet. Endringene i arbeidsmiljø­loven og folketrygdloven av 1. mars, forsterker arbeidsgivers ansvar, og det stilles nå økt krav til mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere i sykmeld­ingsperioden, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

Tettere oppfølging
Hovedendringene er at arbeidsgiver i enda større grad enn tidligere skal tilrettelegge for å følge opp sykmeldte. Arbeids- og velferdsetaten skal i tillegg vurdere kravet til arbeidsrelatert aktivitet ved åtte ukers sykmelding, og etter seks måneder har etaten ansvar for å avholde et dialogmøte der arbeidstaker, arbeidsgiver og eventuelt lege deltar – For at sykmeldte skal kunne komme raskere tilbake i arbeid, innføres det i løpet av våren/sommeren en ordning med kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester. Dette betyr at arbeidstakere som er sykmeldte kan få raskere sykehusbehandling eller rehabilitering, sier Saglie.

Promilleøkning
Det totale sykefraværet har økt fra 6,7 til 6,8 prosent. Det egenmeldte sykefraværet har økt fra 0,9 prosent til 1,0 prosent fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006, mens det legemeldte fraværet er uforandret på 5,8 prosent. For kvinner i aldersgruppen 20-24 år har det legemeldte sykefraværet økt med 7,5 prosent. For menn er det en økning på 5,7 prosent i den samme aldersgruppen. I denne gruppen har det vært en særlig økning i sykefraværet for personer med sykdommer i fordøyelsesorganer, med rygglidelser og sykdommer i luftveiene. Det er fortsatt helse- og sosialtjenester som har den høyeste fraværsprosenten med 8,2. Kvinnene har det høyeste sykefraværet i denne næringen med 8,8 prosent.

Personvern