Spennende jobb viktigst

Tekst: Turid Børtnes (2009)

Står arbeidstakere over 62 år lenger i jobb hvis de får redusert arbeidstid? Ikke nødvendigvis, utfordrende arbeidsoppgaver og godt arbeidsmiljø er viktigere.

Et forsøk over to år med 20 prosent redusert arbeidstid for seniorer i fire statlige etater, viser at det først og fremst er innholdet i arbeidet og et godt arbeidsmiljø som avgjør om eldre arbeidstakere ønsker å fortsette i arbeidslivet. Studien omfatter nærmere 300 arbeidstakere over 62 år med rett til avtalefestet pensjon (AFP). Både arbeidstakerne og virksomhetene fikk full økonomisk kompensasjon for den reduserte arbeidstiden.

Ville jobbet uansett

Foreløpige resultater fra undersøkelsen ble lagt frem av forsker Lars-Erik Becken fra Econ Pöyry på Senter for seniorpolitikks (SSP) forskningskonferanse i Oslo i midten av oktober om seniorpolitiske tiltak i norsk arbeidsliv. Econ Pöyry har intervjuet et lite utvalg av deltakerne på oppdrag fra SSP. Intervjuene viser at forsøksdeltakerne var svært godt fornøyd med den reduserte arbeidstiden. De hadde fått større overskudd og bedre tid til å «hente seg inn» etter jobben, selv om det ikke gjaldt alle. Noen hadde ikke fått redusert arbeidsbelastningen, dermed førte redusert arbeidstid til mer stress i den tiden de var på jobb. Men det var andre forhold enn redusert arbeidstid som avgjorde om de ville fortsette i jobb, selv om de hadde mulighet til å ta ut AFP. Jobbinnholdet var avgjørende. De fleste av de intervjuede svarte at de ville ha fortsatt i jobben selv om de ikke hadde fått mulighet til å få redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon. Deltakerne var i stor grad ansatte med høy utdannelse og utfordrende arbeidsoppgaver preget av lite rutinearbeid. Dermed var de ganske atypiske sammenlignet med eldre arbeidstakere i andre deler av norsk arbeidsliv.

Føle seg verdsatt

For seniorene, som for andre arbeidstakere, er det viktig å bli verdsatt, både av nærmeste leder og virksomheten. Mange trekker også frem at det er motiverende at arbeidsoppgavene oppfattes som viktige for samfunnet. Seniorene selv mener de sitter med betydelig erfaringskompetanse, som ikke alltid verdsettes. Flere peker også på at de har større fleksibilitet enn yngre. Generelt mener de at arbeidsmiljøet er mer preget av fagskiller enn generasjonsskiller, men mange trekker frem at de har fått et mer konkurransepreget arbeidsmiljø der yngre arbeidstakere ofte «vinner». I tillegg er det mange som nevner at eldre arbeidstakere ofte taper i de lokale lønnsforhandlingene. Skal seniorene føle seg verdsatt, må de også få samme mulighet til kurs og kompetanseoppbygging som yngre medarbeidere, selv om ikke alle var like interesserte i å lære nye datasystemer for n’te gang.

Belastninger

En del opplevde at de hadde for mange arbeidsoppgaver, noe som kan skyldes at arbeidsgiverne ikke endret forsøksdeltakernes arbeidssituasjon selv med redusert arbeidstid, eller at seniorene selv ikke klarte eller ønsket å gi fra seg arbeidsoppgaver. Det å ikke ha eneansvar for en oppgave, og å kunne påvirke egen arbeidssituasjon og slippe å ta arbeidet med hjem, ble av mange oppfattet som en lettelse. Selv om mange synes de taklet endringer og omstillinger rimelig bra, ble dette også oppfattet som krevende, særlig stadig å skulle forholde seg til nye administrative datasystemer. Den ekstra fritiden ble stort sett brukt til fritidsaktiviteter, fysisk aktivitet, hobbyer, familie og venner og barnebarn. Halvparten av de intervjuede opplyste at de ville ha jobbet i full stilling selv om de ikke hadde fått redusert arbeidstid på grunn av forsøket, og 30 prosent ville ha tatt ut delvis AFP. De aller fleste hadde allerede mellom 13 og 19 ekstra fridager i året på grunn av spesielle særordninger for seniorer i staten. Det var først og fremst dårlig helse hos de ansatte selv eller nærmeste familie i tillegg til mer rutinepreget arbeid og mindre interessante og utfordrende arbeidsoppgaver som ville fått dem til å slutte i jobben. Forsøket ble initiert og finansiert av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Personvern