Slik tenker du fallsikring

Tekst: Lars Aarønæs (2003)

 

Det er ikke arbeidsplassen som er farlig. Det er måten du tenker på som avgjør risikoen for fallulykker.

Arbeid i høyden krever at du forstår. Du må forstå de mange risikoene, og forstå hvordan du kan sikre deg. Spesielt i byggebransjen: Der er både arbeidsplassen og risikoene i konstant endring. I alpebyen Åndalsnes har firmaet Aak AS bygd seg opp til et kompetansesenter. Kompetansen handler om sikkerhet ved arbeid i høyden. Aak-medarbeiderne mener sikrere arbeidsplasser høyt oppe har med tre ting å gjøre: Risikoforståelsen, evnen til mestring – og evnen til å forandre mentalitet. Alt sammen kan gi sikrere atferd på arbeidsplassene.

Eget klatretreningssenter
I Aaks administrasjonbygning er det ikke langt til nærmeste utfordring. Bedriften har sin egen klatrevegg. De har et eget treningssenter med 20 meter høye konstruksjoner rett utenfor huset. De brukes til å trene folk i teknikker for å arbeide sikkert i høyden, og i bruk av Aaks til dels egenutviklede sikringsutstyr. Bedriften sier selv at den selger sikkerhet og tilgjengelighet. Innenfor offshore, kraftlinjebygging, arbeid med telemaster og andre oppgaver som har i seg en fare for å falle. Produktsjef Fred Husøy i Aak AS er opptatt av hvordan særlig bygg- og anleggssektoren kan sikre seg bedre mot at arbeidstakere faller ned. – 30 prosent av ulykkene i den bransjen skyldes fall, og de fører til relativt alvorlige skader, konstaterer Husøy. – Et viktig moment er å gjøre arbeidstakerne bevisste på risikoen, og selv bli i stand til å sette i verk tiltak som minsker farene. Arbeidsgiveren har et klart ansvar i å gjennomføre en risikovurdering, velge egnet utstyr og gi tilstrekkelig opplæring til brukerne. Arbeidsplassen skifter hele tida, derfor må det legges opp til fleksible løsninger, som kan tilpasses en arbeidsplass i endring.

Start med det kollektive
– Forskriftene sier at de kollektive sikringstiltakene skal prioriteres. Barrierer som midlertidige rekkverk, og tetting av åpninger er viktig. Når det gjelder verneutstyr er fangline og horisontale og vertikale sikringstau det vanligste, samt fallblokker. Det avgjørende for sikkerheten ved slike systemer er at det finnes egnede forankringspunkter, og tilstrekkelig fri høyde til å stoppe et fall på en sikker måte. – Hva med den ene arbeidstakeren som arbeider usikret på et uferdig skråtak? – Det er vanskeligere, men langt fra umulig å sikre ham. På uferdige bygg kan det være vanskelig å velge sikre forankringspunkter. Hvor skal tauet til en sikkerhetssele kobles? Fallsikring handler ofte om å «arrestere» fallet etter at det er skjedd. Men har du bare noen meter ned til neste nivå, må du legge all vekt på at systemet ikke stopper, men faktisk hindrer fallet. Vi arbeider ut fra den filosofien at arbeidstakerne har utstyr som ikke bare virker, men som også kan fungere som et arbeidsutstyr og gjøre arbeidssituasjonen bedre. I dette tilfellet, med den ene mannen på taket, vil det individuelle utstyret bestå av en sele med en enkel, justerbar forbindelseslinje til et sikkert forankringspunkt. Det er fullt mulig å finne forankring ved hjelp av en takbjelke, for eksempel.

Byggeplassmentaliteten
– De færreste som arbeider på mindre bygg gjør sånn? – Svært mye blir overlatt til dem som er på byggeplassen. Det finnes klare forskrifter om krav til sikring for alt arbeid som kan medføre fall. Det er derfor et spørsmål om mentalitet og kunnskap hos dem som er i situasjonen, og ikke minst at det blir tilrettelagt av deres overordnede. Fallsikringsutstyr gjør ikke jobben vanskeligere, men enklere. Er du fortrolig med utstyret og stoler på det, viser all erfaring at du jobber bedre.

Tenk barrierer og redning
– Hva må til for å få sikker atferd ved arbeid i høyden? – Jeg tror en må bli flinkere til å tenke barrierer, sier Fred Husøy. – Til enhver tid skal det være minst to barrierer som sikrer en mot fall. Det er viktig hvis du skal forebygge uhell som kommer av uventede hendelser, og menneskelige feil som faktisk skjer. Det betyr ikke nødvendigvis at en alltid skal ha to liner, men at det i alle situasjoner finnes en sikring eller en funksjon som trer i kraft om noe skulle svikte, og som forebygger uhell. En annen ting som få tenker på, er hvordan den som blir hengende i selen etter et fall skal berges. Her er tida kritisk. Gjennom et nytt EU-direktiv kommer det nå forskrifter som legger vekt på at redning skal være forberedt.

Personvern og cookies