Skuffet over den nye IA-avtalen

Tekst: Vemund Jensen (2006)

 

Etter mer enn 20 år i Aetat ble Siri Gry Engholmen så lei av resultatløse arbeidslivsreformer at hun bestemte seg for å studere årsakene nærmere. Nå har hun levert hovedoppgave om den første IA-avtalen.

– Det blir interessant å se hva partene kommer frem til av konkrete målformuleringer og virkemidler på delmål to og tre i løpet av vinteren og våren.  Men ærlig talt synes jeg de har hatt nok tid til at de kunne presentert noe mer konkret nå. Det går riktignok fremover, men med museskritt, sier Engholmen når hun kommenterer den nye IA-avtalen. Hun håper i det lengste at avtalen får flere konkrete resultater enn kun sykefraværsreduksjonen vi til nå har sett. For etter å ha jobbet i Aetat i Telemark siden 1979, har hun etter hvert hørt mange fagre ord, men resultater har det vært lenger imellom.

– Sett strengere krav
Siri Gry Engholmen mener IA-arbeidets største suksess til nå er stor oppmerksomhet om avtalens mål. I tillegg har forskningsaktiviteten økt, og hun tror ansatte er blitt mer oppmerksomme på sine rettigheter. – Det er positivt at flere og flere stiller spørsmål om hva som er god ledelse, sier hun og legger til at hun savner lederperspektiver på andre ting enn økonomi. – 80-tallets tenkning har slått rot. Bedriftene skal bare tjene penger. Det er for lett å kvitte seg med ansatte. Bedriftsledere må sørge for å ta sin del av samfunnsansvaret. Hun etterspør måleinstrumenter for andre faktorer i arbeidslivet enn kun økonomi. Ledere bør også måles på sin innsats for arbeidsmiljøet. – Jeg syntes arbeidsmarkedsetaten ble mer og mer servil overfor arbeidsgiverne utover 90-tallet. De fikk stort sett den arbeidskraften de ville ha uten at det ble satt særlige krav til dem,; krav om å ta inn folk som i utgangspunktet ikke var like velkomne på arbeidsmarkedet; de som i dag går inn under IA-avtalens delmål to og tre.

Kortere arbeidsdager
Engholmen tror et strammere arbeidsmarked med hardere kamp om arbeidskraften kan gi nye muligheter. – Det blir kjempespennende å se om det blir enklere å inkludere seniorer og mennesker med reduserte funksjonsevne. Hittil er jeg mest skuffet over at det ikke er blitt lettere å komme inn i arbeidslivet for mennesker i disse gruppene. Med tanke på alle de tekniske hjelpemidlene som finnes, og de mange mulighetene for tilrettelegging, burde dette være langt enklere enn tidligere. Og jeg applauderer forslaget om seks-timersdag. Kortere arbeidsdag gir mer overskudd, blant annet til forebyggende helsearbeid, sier hun.

Statlig fiasko
– Det blir nødvendig med flere økonomiske incentiver fra statens side. Det går også an å stille strengere krav om integrering. En moralsk opprustning hadde heller ikke skadet. Det stadig økende individfokuset må snus til en mer helhetlig, kollektiv tenkning, mener Engholmen. – Jeg savner spesielle virkemidler rettet mot kvinner. Kvinner har høyest sykefravær og støtes i større grad ut i uføretrygd enn menn. Dette ble tatt opp av Sandman-utvalget forut for den første IA-avtalen i 2001. Etter det har jeg ikke sett noe som kan minne om forslag for å bedre kvinners stilling, sier hun. Hovedoppgaven til Engholmen har et spesielt fokus på realiseringen av IA-avtalen i statlige virksomheter. Undersøkelser hun har brukt i oppgaven tyder på at det kan ha vært tyngre å forankre IA-arbeidet i offentlig enn i private virksomheter. Arbeidsmiljø nr. 1- 2006

Personvern og cookies