Skjulte tjenester i pleie- og omsorgssektoren

Tekst: Grethe Ettung (2011)

Mange ansatte strekker seg langt for å tilfredsstille brukernes behov.

Ansatte i pleie- og omsorgssektoren utfører skjulte tjenester, i tillegg til formelt arbeid. Disse tilleggstjenestene avviker fra arbeidskontrakten. Det viser en ny doktorgradsavhandling av Jörg Kirchhoff , Forsker ved Høgskolen i Østfold.

Skjult arbeid
Eksempel på skjult arbeid kan være at ansatte utfører oppgaver for brukerne som de egentlig ikke har vedtak på. Et eksempel kan være hjemmehjelperen som gjør terapeutisk arbeid, en tjeneste som ikke inngår i de formelle, praktiske tjenestene de skal utøve.
Disse avvikene blir aldri bokført, eller dokumentert på annen måte, og omtales av den grunn som skjulte tjenester.

Snille arbeidstakere blir utnyttet
– Det er uheldig at arbeidsoppgaver er skjult. Noen ansatte er fleksible eller ”snille” og vil dermed bli utnyttet. Det vil si at de strekker seg langt i å utføre skjulte tjenester for å tilfredsstille brukernes behov, sier Kirchhoff.

En forklaring på at ansatte utfører skjulte tjenester, mener Kirchhoff kan være at de i møtet med brukerne tyr til uskrevne regler, en intern kultur, som er sterkere enn organisasjonens regelverk og som legitimerer ansattes ordrenekt. Dette er regler som etableres i alle arbeidsfellesskap, men som varierer mellom ansatte ut fra yrkesbakgrunn og deres sosiale plass i organisasjonen.

Helt vanlig med skjulte tjenester
Kirchhoff har tatt utgangspunkt i fire case fra to kommuner som brukte bestiller/ utførermodellen for å organisere sine virksomheter, deriblant de hjemmebaserte tjenestene. Han avdekket at alle ansatte i de fire organisasjonene han studerte utførte arbeid som verken var dokumentert eller ønsket fra organisasjonens side, i tillegg til det formelle arbeid.
Gjennom intervjuer fant Kirchhoff at hjemmehjelpere, de som gir praktisk bistand, og som var en av yrkesgruppene han undersøkte, syntes innføring av arbeidsregulering gjennom bestiller/ utførermodellen var positiv. Den gjorde det lettere for dem å sette grenser for brukerne. Sykepleierne derimot, som gir nødvendig helsehjelp, ønsket frihet til å bestemme selv.

Skal det offentlige ha ansvar for alt?
Til tross for at skjulte tjenester i mange tilfeller kan se ut til å gagne brukeren, siden de svarer til deres behov, stilles det likevel spørsmål ved om det er ønskelig at offentlig ansatte utfører skjulte tjenester.
Kirchhoff mener at resultatene av studiet understreker behovet for at andre enn det offentlige bør ta seg av enkelte av brukernes behov.
– Ideelle organisasjoner kan for eksempel avlaste og dekke brukernes behov for samtalepartnere, besøkshjelp osv, sier Kirchhoff.

Fakta om bestiller/ utfører modellen
Ulike varianter av bestiller/utfører modeller brukes som en del av moderniseringsarbeidet for den offentlige sektor i store deler av Europa. Dels er dette motivert av behov for mer hensiktsmessige arbeidsdelinger mellom offentlig og privat sektor, dels er det et utrykk for en søken etter tiltak for en mer effektiv og brukerorientert offentlig virksomhet.
Hovedhensikten med modellen er økt kontroll over tjenesteytingen ved hjelp av tydelige standarder, som definerer innholdet i offentlige tjenester og dermed setter grenser for arbeidet til de ansatte.
Om lag 30 prosent av alle kommuner benytter seg av bestiller/ utfører modellen i de kommunale helsetjenestene. Siden dette er storkommuner berører modellen over halvparten av alle ansatte i denne sektoren. Til tross for at flere kommuner velger å gå vekk fra modellen finnes det fortsatt kommuner som ønsker å prøve modellen.

Kontaktinformasjon:
jorg.kirchhoff@hiof.no
Høgskolen i Østfold
Avd. for helse- og sosialfag
Telefon Arbeid + 47 69 30 31 36
Telefon Privat   + 47 41 41 80 16

Personvern og cookies