– Skal være service- sentre for arbeidslivet

Av Turid Børtnes (2002)

– Det er brukerne som skal stå i fokus, Trygdeetatens arbeidslivssenter skal være et servicemaskineri for arbeidslivet. Vi skal sørge for kompetanse og være pådrivere for det inkluderende arbeidsliv. I tillegg skal vi bidra med trøkk og begeistring.

Nytilsatt avdelingsdirektør for Trygdeetatens arbeidslivssenter i Østfold, Per Ivar Clementsen legger ikke skjul på egen begeistring for oppgavene hans nyopprettede avdeling står overfor. Trygdeetaten har overtatt Aetats arbeidslivtjeneste og er i ferd med å bygge opp sentre over hele landet som skal legge forholdene til rette for virksomheter som vil satse på et inkluderende arbeidsliv. Arbeidslivssentre er nå etablert i alle 19 fylker i landet.

Landets første avtale
Som den første bedriften i landet undertegnet Norske Skog Saugbrugs i Halden nylig avtale om å bli med i ordningen om det inkluderende arbeidsliv. I tillegg har rundt 20 andre bedrifter i Østfold vist interesse for å inngå en slik avtale. Målet er at så mange som mulig av landets bedrifter og virksomhet skal bli med i ordningen, også offentlig virksomhet. Clementsen, som har permisjon fra sin stilling som trygdesjef i Moss kommune, er svært godt fornøyd med at den første avtalen ble inngått ved hans avdeling. – Dette er virkelig moro. Det skal bli kjempespennende å være med på å arbeide for at flest mulig kommer med i ordningen. Første oppgave nå er å bygge opp avdelingen her i Østfold. Nå er vi bare fire personer, når alt er fullt utbygd kommer vi til å være 30.

Rekrutterer folk
Avdelingen er i ferd med å rekruttere folk, de er på jakt etter personer som speiler hele arbeidslivet, har næringslivskompetanse, eller gjerne erfaring fra bedriftshelsetjeneste eller annen relevant bakgrunn. I første omgang skal det ansettes 11 nye medarbeidere innen sommeren i Østfold. Når alle arbeidslivssentrene i hele landet er ferdig utbygd, vil de ha en samlet bemanning på rundt 500 personer. Det inkluderer også 90 medarbeidere som er overført fra Aetat til trygdeetaten. Utbyggingen vil foregå etappevis etter hvert som aktiviteten øker.

Fordeler og plikter
Hovedoppgavene for de nye arbeidslivssentrene blir å lette kontakten mellom myndigheter og bedrifter, bistå partene i arbeidslivet med å redusere sykefraværet med 20 prosent slik avtalen forutsetter, tilsette langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og øke den reelle pensjonsalderen. Som inkluderende arbeidslivsbedrift (IA-bedrift) får bedriften en rekke fordeler og spesialordninger, men også forpliktelser som må innfris. Et av virkemidlene er en utvidet rett for arbeidstakere til å bruke egenmelding ved sykefravær. De ansatte kan bruke egenmelding i inntil åtte dager pr sykefraværstilfelle med til sammen 24 fraværsdager i året. Ansatte i bedrifter som ikke har denne avtalen, må holde seg til den gamle ordningen med 12 egenmeldingsdager i året fordelt på fire perioder. Clementsen opplyser at erfaring fra de som har prøvd utvidet bruk av egenmelding viser at sykefraværet ikke øker, heller tvert om.

Medfører plikter
Bedriften selv forplikter seg til å dokumentere at de har utarbeidet bedriftsinterne mål for å redusere sykefraværet innen 12 uker etter at avtalen er inngått. De må også dokumentere tiltak for å få de ansatte til å stå så lenge som mulig i jobben når de nærmer seg pensjonsalder og tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet. Arbeidstakerne selv må bidra med opplysninger om egen funksjonsevne under sykdom ved bruk av utvidet egenmelding. Det innebærer ikke at de må gi arbeidsgiver opplysninger om diagnose og sykdom, men de må gi opplysninger slik at det kan vurderes om de kan brukes til andre oppgaver ved bedriften i perioden de er sykmeldt. Myndighetene har også foreslått flere andre tiltak, blant annet å redusere arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år fra 1. juli 2002.

Personvern og cookies