– Skal arbeidstakernes helse ofres?

Tekst: Turid Børtnes (2002)
– 750 til 900 av våre medlemmer kan dø av passiv røyking. Hvis ikke røykeloven revideres, blir vi den eneste yrkesgruppen som ikke har noe vern mot passiv røyking. Det kan overhodet ikke forsvares, dette dreier seg om arbeidsmiljøet til mange tusen mennesker.

Informasjonsansvarlig Jens-Petter Hagen i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet forteller at da forbundet hadde gjennomdiskutert konsekvensene av de forskjellige alternativene i forbindelse med røykeloven var det ikke særlig vanskelig å trekke en konklusjon. For å ha et troverdig syn på arbeidsmiljø, må forbundet gå inn for totalt røykfrie arbeidsplasser. – Hva med hensynet til utestedene, er dere ikke redde for sviktende omsetning og nedleggelser? – Dette tror jeg gjestene kommer til å akseptere. Et totalt røykeforbud vil komme før eller siden og det vil selvsagt gjelde absolutt alle utesteder, både restauranter, barer og puber. Det vil ikke bli slik som nå, hvor vi har en omvendt konkurransevridning. De seriøse utestedene som har investert i skikkelige ventilasjonsanlegg og sørget for røykfrie soner er blitt taperne, mens de useriøse slipper unna uten slike investeringer. På grunn av mangelfull kontroll kan de drive virksomheten med mindre utgifter. Hagen er ikke i tvil om at det vil være bra for næringen at rammebetingelsene blir mer like og at de ikke kan omgås. Han synes politikerne har sviktet næringen, de har sluppet til alt for mange aktører uten å stille betingelser. Det er alt for mange useriøse i bransjen. I USA og Canada er holdningen til røyking langt mer restriktiv enn i Norge. Det viste seg at gjestene godtok forandringene da røykeforbudet kom, på litt sikt steg faktisk omsetningen på utestedene.

– Selger andres helse
Bransjen selv tror at tekniske løsninger som «røykegardiner» langt på vei kan løse problemene. Det er soner med luftstrømmer som sørger for at røyken ikke spres i hele lokalet, men dras ut med luftstrømmen. – Dette fungerer bra for gjestene, jeg har selv testet slike løsninger. Men det hjelper på ingen måte de av serveringspersonalet som må rydde og servere i røykesonene, de vil bli utsatt for akkurat like mye røyk som før. Jeg synes at bransjen i en del av sin argumentasjon er villig til å selge servitørenes helse for omsetningen. Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet har ca 12.000 medlemmer, det er altfor få, mener Hagen. Bare om lag 30 prosent av ansatte i næringen er organisert. – I tillegg har vi en voldsom turnover og en svært lav gjennomsnittsalder, den er bare 28 år. En del er sesongarbeidere og mange har dette som deltidsjobb ved siden av studier eller skole. Jeg skjønner at det ikke er aktuelt å organisere seg for alle, men vi burde hatt med langt flere fra de store seriøse virksomhetene, som har avtaleverk og systemer i orden.

Må forberedes
De to partene i bransjen, Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Reiselivsbransjens landsforening skal møte helseminister Dagfinn Høybråten i løpet av våren for å diskutere det nye lovforslaget. I mellomtiden kommer forbundet til å drive en del lobbyvirksomhet rettet mot politikere og andre. – Dersom regjeringen går i mot full røykestopp på våre medlemmers arbeidsplasser, er jeg svært spent på argumentasjonen. Jeg kan ikke tro at helseministeren kan forsvare å ofre helsa til en gruppe arbeidstakere. Rent politisk kan ikke dette være noen vanskelig sak. Men Hagen mener at det vil være svært viktig at det gjøres et grundig forarbeid, en slik reform bør ikke gjøres i et vakuum. Myndighetene må gå inn med tilstrekkelig ressurser på forhånd og bruke reformen som en mulighet til å drive påvirkningsarbeid på langt større grupper av befolkningen, ikke minst de unge. Da vil den nye røykeloven få langt bedre slagkraft.

Personvern og cookies