Sjefen som vil ha det moro på jobben

Tekst: Turid Børtnes (2005)

 

– Min ledelsesfilosofi kan kanskje sammenfattes slik: Det er den som har skoen på, som vet hvor den trykker. For Eli Hansen, avdelingssjef ved kirurgisk avdeling på Sykehuset i Vestfold (SiV), innebærer det involvering og ansvarliggjøring av de ansatte.

– Det er de som jobber med oppgavene som vet hvordan de skal løses og som får de gode ideene. Da må de også få være med å ta beslutninger. De må få ansvar, og samtidig myndighet og handlingsrom til å ta det. Men det betyr ikke at den frittalende og uhøytidelige nordlendingen åpner for allmannamøter når noe skal avgjøres. Hun ønsker å være en tydelig sjef for alle på sin avdeling, enten de er leger, sekretærer, sykepleiere eller har andre arbeidsoppgaver.

Liker utfordringer, men…
Eli Hansen mottok Arbeidsmiljøprisen 2005 for stort engasjement og praktisk gjennomføring av et inkluderende arbeidsliv ved poliklinikken til SiV i Sandefjord, som hun ledet til oktober i år. Det sier noe om hennes måte å lede på at dette ikke er den eneste arbeidsmiljøprisen hun har mottatt. Hun fikk sykehusets arbeidsmiljøpris i 2004 og er også tildelt en lederpris av det lokale sykepleieforbundet. Nå føler hun at hun har fått en del ekstra utfordringer i sin nye jobb, en av dem heter byråkrati. – Jeg liker utfordringer, men byråkrati fordrar jeg ikke, nå må jeg forholde meg til det. Der byråkratiet tar overhånd, er årsaken ofte at kontrollbehovet blir for stort. Selv har jeg også behov for kontroll, men samtidig vil jeg delegere mest mulig.

Skal lede alle
– Du er selv sykepleieutdannet og skal som avdelingssjef lede leger i tillegg til annet personale. Hvordan går det? – Det tror jeg går bra. Noen er nok skeptiske, men for meg er ikke det noe problem. Det kan nok være verre for dem som synes det er vanskelig. Jeg må likevel ta høyde for det. Uansett hvem en skal lede, er det viktig å være klar over at autoritet ikke er noe en får, men noe en må gjøre seg fortjent til. For henne er ikke den ene profesjonen mer verd enn den andre, alle har sin plass og sine oppgaver. Selv mener Eli Hansen at hun slipper unna med mye fordi hun er nordlending. Hun er kjent for å være direkte og uformell og bruker mye humor i jobben.

Humor skaper samhold
– Humor er limet som skaper samhold og fellesskap. Jeg tror på uformelle arenaer og sosialt samvær; dette er undervurdert. Avdelingslederen er verken redd for en fleip eller at det skal snakkes i krokene. – Vi må tåle å bli snakket om av og til. Såkalte uformelle arenaer er farlige kun når lederne er svake og utydelige. Selv mener hun at hun som leder på en medisinsk avdeling for noen år siden, la grunnlaget for jobben på lintøyrommet. Der samlet sykepleierne seg til en kaffekopp før arbeidsdagen begynte og da ble de kjent med hverandre på en fin måte. – Det er viktig å vite litt privat om folk, da blir det lettere å kommunisere og forstå hvis noe er galt. Hansen kommer ofte tilbake til miljøet ved poliklinikken i Sandefjord med en usedvanlig flott og selvstendig stab som tok alle problemer på strak arm.

– Ofrer ikke alt
Avdelingssjefens største utfordring nå er en stor og kompleks avdeling som er under omorganisering, og et budsjett og en økonomi som gir klar beskjed om kraftige innsparinger og nedbemanninger. – Dette er kjempevanskelig, det blir en balansegang mellom å ha fokus på folk eller økonomi. En vesentlig oppgave i Eli Hansens nye jobb er å klare å få til et trygt miljø hvor de ansatte har det morsomt sammen. – Det gjelder også meg selv. Hvis jeg føler at denne jobben dreper gleden og at jeg ikke får til det jeg vil, slutter jeg. Jeg har ikke noe jeg må bevise. Jeg har søkt ett års permisjon for å prøve meg, men jeg er ikke villig til å ta livet av meg for dette. Hansen innrømmer at hun er ærekjær slik kvinner ofte er, men med en alvorlig sykdom gjennom fem år har hun lært hva som er viktig i livet.

Vil være synlig
Tidligere jobbet Eli Hansen langt tettere på personalet i en mindre avdeling. Nå er avstanden til medarbeiderne hennes større, det er hun ikke fornøyd med. – Jeg føler at jeg må vite hvordan folk har det. Hver dag prøver jeg å få tatt en runde på sengepostene for å treffe folk der de jobber. Jeg vil være synlig, jeg er helt avhengig av denne kontakten for å klare jobben min, selv om det kan gjøre arbeidsdagen travlere. Da plukker jeg opp ting som skjer og får kunnskap om hvordan de ansatte opplever arbeidsdagen sin. Det er nødvendig kunnskap nå som sykehuset antagelig må nedbemanne. Eli Hansen er klar over at hun må «selge» sine løsninger både oppover og nedover i systemet. For å kunne ta de riktige beslutningene må hun ha kunnskap om de enkelte arbeidsplassene og hvordan de fungerer. Informasjon er viktig, Hansen er svært lite glad i å holde ting hemmelig. – Mange sier at det og det kan vi ikke gå ut med enda, det er jo ikke bestemt. Men det er da det er viktig å snakke om det!

Gammelt og nytt
Kirurgisk avdeling består av en helt ny avdeling og en gammel og slitt som bygges om og pusses opp. De to avdelingene er organisert helt forskjellig, men skal med tiden fungere på samme måte. Det gjør ikke arbeidsforholdene enklere at den nye avdelingen er organisert på en helt annen måte enn den gamle. Den har blant annet ikke vaktrom, men stasjoner ute i avdelingen. Skrivetjenesten har ikke egne kontor, men skal være stasjonert i avdelingen som en del av det samlede teamet. – Jeg tror det skal bli bra, men dessverre er ikke alt personalet på plass enda, det gjør det litt vanskelig. Men vi har en gruppe kvinner her som er svært positive og fleksible, de strekker seg det de kan, slik som kvinner ofte gjør. Det fordrer at vi som ledere er ekstra lydhøre og fanger opp signaler dersom det blir for mye. Vi skal ikke drepe noen heller, sier Eli Hansen på sin direkte måte. Arbeidsmiljø nr.8 – 2005

Personvern og cookies