– Sjefen må skjerpe seg

Tekst: Ellen Marie Arefjord (2006)
Forfatteren og frilanseren Geir Meum Olsen (44) i Moss har skapt sin egen, frie arbeidsplass. Men er usikker på hvor fornøyd han er med sjefen. 

I sommer har han jobbet med en eksklusiv tekst som skuespiller Espen Skjønberg skal fremføre på Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen i slutten av september. – Det er en ære å få skrive for Espen Skjønberg – en ære jeg nesten må distansere meg fra. Poenget blir å finne en stemme som kan sammenfatte noe bra om arbeidsliv og arbeidsmiljø. Det handler om å gi forsamlingen noe, sier Geir Meum Olsen. Vi møter ham i et så smukt «dansk» landskap på Røed Gaard at stedsnavnet burde vært Jelø. Men på lokaldialekt blir det Jæløya, med tjukk l, og da snakker vi Moss og Østfold. Ennå er det tid til å bearbeide 82-årige Skjønbergs kongresstekst. Geir kunne lett bare sagt Espen og ventet at alle visste det var Skjønberg han snakket om. De to er nemlig gamle kjente. Den rutinerte revyforfatteren har fått senioren til Moss flere ganger.

Leken og vital
At Skjønberg hiver seg på en ny tekst, som i Bergen, gjør Geir seg tanker om: – Espen er fortsatt sulten på noe nytt! Han er leken og åpen, derfor holder han seg ung og vital. En fantastisk mann å jobbe med! Selv skriver han for scene, film og TV. Samtidig med Skjønbergteksten var det første tagning på Chat Noir av en ny 10-episoders TV-serie med «Hilde (Lyrån) og Brede (Bøe)»-show. Geir og Brede Bøe er bysbarn, og Brede har eksellert med mange imitasjoner med tekster signert Geir. Som Thor Erling Staff – nærmest bedre enn originalen. Andre kjente ting Geir har vært innom er TV 2’s serier «Syv Søstre» og «Hotell Cæsar», og samme kanal sender «Seks som oss» på tredje suksessfulle sesong. Den prisbelønte familiefilmen «Venner for livet» fra i fjor er med på å vise spennet i hans produksjon.

Disiplinøvelse
Han veksler mellom å skrive i et rødt lite hus på Røed Gaard og ha hjemmekontor. – Det kommer litt an på hva jeg driver med. Noen tekster krever ro og omgivelser som jeg finner i Skriveriet mitt på Jeløy. For andre tekster kan Røed bli for vakkert. Da jobber jeg bedre hjemme. Uansett er det snakk om en evig disiplinøvelse: å få sakene unna der jeg er. Privat bor han på Ramberg i Moss, og deler hus med kone, barn og to dyr. Familiens hund, en mini-Labbetuss, får far ut på tur, og lyder det muntre navnet Jippi: – Men nylig kløpte vi’n såpass mye at katta ikke kjente’n igjen! Kona jobber på Matforsk. De driver på en måte med næring begge to: hun for kropp, han for sjel. I vår disputerte hun: – Å ta en doktorgrad er nært beslektet med det å skrive: Det dreier seg om å holde ut, tåle opp-og-nedturer, og slåss for det du tror på, mener ektemannen. Det at Geir lever av ordene sine i dag hadde sin start på gymnaset. Da gikk det i dikt, poesi og sanger – fulgt av revyer og sketsjer i årene etter artium. Fordypning i markedsfag og kultur ga ham jobb i det forlaget han sendte sine første dikt til. – På en forlagsfest en gang uttrykte jeg min skuffelse over at det ble negativt svar fra en konsulent på verseføttene jeg sendte inn. Da fikk jeg vite at bare det at de betalte for en konsulentuttalelse var et stort pluss. Så noe var vel på gang, tillater skribenten seg å tro…

Sjefstitler
Hos Cappelen i Oslo hadde han mange sjefs­titler, uten at det var viktig for ham. Det betydde mer at han likte jobbene, om enn de ofte ga lange og travle dager. Likevel lærte han seg å bremse på aktiviteten av og til. – I forlaget hadde vi såkalte fredede stunder, da vi ikke skulle forstyrre hverandre. Det er nyttig å stoppe opp og bevilge seg hvile. Hvor godt jobber du når slitasjen pågår over tid? For Geir hjalp det at familien flyttet til Moss. Da var det om å gjøre å rekke toget, komme hjem og være sammen med kone og barn. En helt annen rytme. – Som jeg ble mer effektiv av, både på jobben i Oslo og privat. Å ta pauser er en øvelse han kunne vært flinkere til. Men et frilansliv krever levering og tett forhold til deadlines. – Så hvem passer på deg? – Det burde vært sjefen min, men jeg er ikke så sikker på at han er en god sjef, smiler Geir – om seg selv. – Sjefen burde gitt meg mer input og påfyll til tider. Latt meg smake på andre teknikker, treffe nye kolleger, delta på workshops. Sånt no’! Jeg skal jammen ta det opp med ham…

Mistet lillebroren
Om Geir Meum Olsen opererer mye med lette, underholdende tekster, har han også en undertone i det han skriver: – Jeg hadde en bror, Erik, som døde 17 år gammel, like etter russetida mi. Broder’n var født med muskel­svinn, og svant rett og slett bort for oss. – Hele familien farges av å ha et ha et handikappet medlem. Da jeg var ute på fest visste jeg hvordan det sto til hjemme, og tankene tok meg hjem. Du kan ikke flykte fra medlidenhetsansvaret. Men klaget broder’n? spør Geir ut i sommerettermiddagen, og svarer selv. – Nei. Aldri. Han var takknemlig for en hverdag som kanskje ga like stor livsverdi som min. Og om han fikk et kort liv var det langt nok til at han lærte meg noe om verdighet. Å miste lillebroren førte til at Geir fikk en periode med «hurra-meg-rundt og tut og kjør», fulgt av alvor og sosialrealisme i det han skrev. Så la han hendelsen på et mentalt lager, inntil han nylig tok fram forholdet til broren i arbeidet sitt.

Heder og ære
Geir Meum Olsen har to døtre – og et «hitte­­barn». Det siste heter Parkteatret i Moss, som han driver sammen med ­vennen og regissøren Per Olav Sørensen. Her slipper revy- og teaterkrefter til, både profesjonelle og amatører. I fjor fikk han og makker Per Olav Mossiana-prisen, i konkurranse med 19 andre kandidater. Mest som takk for hvordan de har tatt vare på og driftet Parkteatret, og latt kulturlivet få blomstre i Østfoldbyen. – Pris og heder fra egen by, hvordan var det? Glade øyne glitrer under rødlige krøller: – Virkelig hyggelig å bli gjort stas på! Men når sant skal sies er vi både stolte over – og leie av Parkteatret. Det betyr mye gratisarbeid og det er et økonomisk press hele veien å få et teater i en liten by til å gå rundt. Senest i sommer satt de opp revyen «Ingen er som Moss» med Åsleik Engmark som regissør. Meum Olsen hadde bare et par tekster i år.

Troll og folkeeventyr
I stedet gikk tida hans til en eventyrlig – bokstavelig talt – oppsetning som heter «Askeladden og de gode hjelperne». Norske folkeeventyr, fylt av action, med premiere neste sommer. – Vi skal bruke det naturlige amfiet på Røed Gaard til en forestilling med skuespillere og statister. En familiemusikal hvor kveldsmørket blir kulisse, som vil kreve 6000 besøkende på en sesong før det bærer seg. Og som kanskje, kanskje…, kan spilles et par år før den tar seg ut i verden, som eventyrene selv, drømmer Geir om forestillingen full av troll. – Norskamerikanere liker troll, ikke sant? Naturligvis har han tro på prosjektet, selv om prestasjonsangsten alltid ligger på lur. Men den vet han at han ikke er alene om. Etter Espen Skjønbergs turné med Lars Saabye Christensens spesialskrevne mono­log «Grand Old Man» i Moss spurte Geir forfatteren om han var skråsikker på at idéen med «Halvbroren» var god nok. Særlig på bakgrunn av at han hadde brukt imponerende åtte år på boka. – Overhodet ikke, var svaret. – Hver dag som forfatter må man tåle å føle seg som en idiot. – Når en så god forfatter også kan stå fast, er’e greit, tenker Geir.

Trenger moroa
Allerede som forlagsmann gikk han ned fra en 100%-stilling til 70 for å pleie forfatterfaget. På slutten av forrige århundre gikk han inn i det på heltid. Når han betrakter sitt profesjonelle, kreative liv, gir det rom for refleksjon. Å jobbe etter eget hode har sine sider. Vel betyr det jevnt med oppdrag og avtaler i en bransje som lokket lenge. Men viktigheten av arbeidet? – Kjøtt og blod kommer alltid først, er svaret hans. – Ærlig talt, viktigst av alt i samfunnet er å stelle dem som er syke. Ta vare på hverandre. Humor har nok ikke like stor betydning. – Skjønt, kommer det om litt, hadde vi ikke hatt moroa ville kanskje flere vært dårlige og trengt mer omsorg. Så jeg vet jammen ikke, jeg tror vel begge deler trengs. Jo, vett-du-hva, det tror jeg…

Geir Meum Olsen (44)
Sentral i hjembyen Moss’ revy- og kulturliv. Bakgrunn i markedsføring og kultur og var mange år i Cappelen forlag før han ble frilansforfatter i 1999. Har blant mye annet skrevet for TV-­seriene Syv søstre, Hotell Cæsar og Seks som oss. Sto for teksten til barne­filmen Venner for livet og har manus i filmen Mirakel, med ­premiere 2. juledag. Kommer med eventyrlig familiemusikal om Askeladden (musikk Svein ­Gundersen) neste sommer. Driver ­Parkteatret i Moss sammen med regissøren Per Olav Sørensen. De to fikk ­Mossiana-prisen i fjor for sitt viktige arbeid til beste for kultur og moro i Moss.

 

Personvern