Sikrere stillaser

Tekst: Lars Aarønæs (2003)

 

Hvert år dør fire mennesker i bygg og anlegg på grunn av fall på arbeidsplasser. Det forteller statistikken. Mange flere får varige skader. Fallskadene skyldes ofte mangelfulle stillaser – eller ikke noe stillas i det hele tatt. Hva kan du gjøre for å sikre deg og medarbeiderne bedre?

Arbeidstilsynet sitter med dystre tall for fallskader. I de elleve årene fra 1990 til 2001 var fallulykker den største dødsårsaken. 44 mennesker døde på grunn av fall i bygg og anlegg, av de i alt 131 som omkom totalt. Den neste dødsårsaken er «støt og slag». De typiske fallulykkene er fra stiger og stillaser, gjennom stillas, fra tak og fra dekkekant – altså de kantene som er der før man får opp rekkverk og vegger. Da Arbeidstilsynet for en tid siden tok stikkprøver av sikringen mot fall fra stiger, tak og stillaser, måtte de reagere i ett av fem tilfeller. Vi avdekket feil og mangler på 25 prosent av alle stillasene og dekkekantene vi kontrollerte. Disse områdene er spesielt utsatt når det gjelder fallulykker, forteller Kjell Arne Johansen, prosjektleder i Direktoratet for arbeidstilsynet.

Todelt problem
Men problemet er egentlig todelt, legger Johansen til. Det er et utbredt problem at mange fremdeles ikke bruker stillas, men en stige. Blant malere og andre håndverkere har vi registrert at mange fremdeles ikke bruker egnet utstyr. Det er ikke særlig smart å stå i en stige og arbeide dag etter dag, verken sikkerhetsmessig eller i forhold til selve arbeidet. Ergonomi og økonomi hører sammen: På lang sikt har arbeidstakeren det best med en god og ergonomisk tilpasset arbeidsplass. Har han ikke det, gjør han normalt en dårligere jobb. Dessuten er det ingen tvil om at kostnaden ved sjøl det dyreste stillas er lavere enn om det skjer en alvorlig ulykke med en arbeidstaker. Det andre problemet er at det finnes et stillas, men at det ikke er forskriftsmessig. Vi ser at det slurves med stillaser, enten man bruker sitt eget eller det andre bruker. I et byggeprosjekt vil det være slik at man bruker det samme stillaset som de andre på byggeplassen. Likevel er det slik at hver enkelt arbeidsgiver har en sjølstendig plikt til å påse at de arbeider i stillaser som er forsvarlige.

Forsvarligheten forsvinner
Kjell Arne Johansen peker på at denne forsvarligheten fort kan forsvinne. Det er typisk at man underveis i arbeidet tar bort stag og innfestning i veggen, for eksempel for å få en slett overflate å arbeide mot. Reduseres innfestningen, er det naturligvis fare for at hele stillaset svekkes. Et annet klassisk problem er gulvene – de mange gamle treplattingene som er i bruk, noen av dem i en slik forfatning at folk tråkker gjennom. Gamle stålstillaser er også plaget med rust. I tillegg kan det skorte på respekten for vektklasser. Et murerstillas må tåle langt større belastninger enn et malerstillas. Alt dette finnes det detaljerte forskrifter for – i tillegg til at det tilbys kurs i stillassikkerhet. For stillaser for stillas over fem meter er det krav om opplæring, både teoretisk og praktisk.

Lettere stillaser
Teknologisk er det skjedd mye på stillasfronten. Stålstillasene får avløsning av mye lettere, men like sterke stillaser i aluminium. I takt med spesialiseringen i byggfagene, er det også vanligere at stillasutleiefirmaer tar seg av både utleie, montering og vedlikehold. Hydrauliske lifter alternerer med stillaser som hjelpemidler for en sikker og trygg arbeidsplass. Men fortsatt sliter bransjene med at «skal bare»-problemet. Argumentet om at arbeidstakeren «bare skal opp og gjøre» et eller annet er farlig. Dersom det må settes opp en stige eller lignende fordi det mangler et strøk oppunder mønet, handler det som oftest om dårlig planlegging. Den mangelen gjør at utøveren utsetter seg for ganske høy risiko, sammenlignet med stillasarbeid.

Mest utsatt
Kjell Arne Johansen understreker at bygg- og anleggsbransjen er en av de mest utsatte bransjene når det gjelder skader og ulykker. Arbeidstakerne har større risiko for arbeidsulykker, belastningsskader og andre helseskader enn i de fleste andre næringer. Vi ser dessverre at det fortsatt er behov for å si fra om dette. Ved Arbeidstilsynets aksjoner i september 2000 ble for eksempel 571 virksomheter på totalt 291 byggeplasser kontrollert. På 70 prosent av byggeplassene ble det gitt pålegg eller ordre om stans av arbeid. Det synes vi er altfor mye, sier Johansen.

Personvern og cookies