Sikkerhet på Løvebakken

Tekst: Grethe Ettung (2006)
– Vi er ingen vekterenhet, men en profesjonell sikkerhetstjeneste med ansvaret for bedriften Stortinget, poengterer sikkerhetssjef Gerrit Løberg. 
Alle Stortingets besøkende må passere sikker­hetssjekken, få bagasjen gjennomlyst, bli registrert i resepsjonen og motta adgangskort. Det er ikke bare å rusle inn døra og finne seg et bord i Stortingskafèen. – Mine folk er de første du møter når du kommer inn i hovedresepsjonen på Løvebakken. De er blant annet trent opp til å finne våpen, sprengstoff og detoneringsutstyr, sier Gerrit Løberg, sikkerhetssjef på Stortinget. – Vi stoppet en gang en mann som hadde med seg 24 kniver i en bag, samt to kniver gjemt på kroppen. Han ytret ønske om å besøke stortingspresidenten. – Ellers har vi som prinsipp at man be­søker Stortinget på Stortingets premisser. Det betyr at de besøkende forholder seg til adgangsreglementet som er vedtatt av Stortingets presidentskap. Det innebærer også at den som får besøk har ansvaret for å hente den besøkende og se han/henne vel av gårde igjen. Det er kun stortingsrepresentantene, møtende vararepresentanter og de ansatte i Stortinget som har generell adgang til Stortingets bygninger.

Alarmen går  

Over 600 mennesker, inkludert de 169 representantene, befinner seg på Storting­et til daglig. Sikkerhetstjenesten på sin side omfatter 60 medarbeidere. – Vi driver en 24 timers helkontinuerlig turnustjeneste, forteller Løberg. – Den største ufordringen vår er å ha den oversikten som til enhver tid gir et maksi­malt godt sikkerhetsnivå. Til å hjelpe seg med dette har sikkerhetstjenesten en vaktsentral beliggende under Wessels plass. Tre store flatskjermer viser utsnitt fra Stortingets fasade, tak og inngangspartier. – Vi sørger for å utnytte høyteknologien maksimalt, ikke bare til overvåkning, men også til brannvarsling, alarm og dørstyr­ingssystemer. Alt i alt finnes det over 3.000 alarmpunkter i bygningsmassen. I og med at Stortinget jevnlig har større prosjekter gående som vedlikehold og på­­bygging, hender det ikke rent sjelden at alarmen går. – Det er gjerne eksterne arbeidere som utilsiktet utløser alarmene, men vi sjekker ut alt som skjer uansett, konstaterer Løberg.

Alltid beredt
Brannvarslingssystemet er et digitalisert, elektrisk system som overvåker bygningsmassen. Alt i alt har sikkerhetstjenesten ansvaret for nærmere 70.000 kvadratmeter bygningsmasse, fordelt på åtte adresser. – I tilknytning til ulike former for angrep eller brann, har vi det operative kommando­ansvaret og ansvaret for evakueringsplanene. – Vi har et nært samarbeid med forsvar, politi og brannetat når det gjelder beredskap. Stortingets sikkerhetstjeneste gjennomgår ulike sikkerhetskurs både i forsvar­ets og politiets regi. – Vi har jevnlige brannøvelser for alle i Stortinget. Det betyr at de besøkende inkluderes i tillegg til de fast ansatte og stortingsrepresentantene. – Vi kjenner bygningsmassen ut og inn. I en skarp situasjon er det av uvurderlig betydning, fastslår Løberg. – Egne røykdykkere har vi også. De er beredt til enhver tid. I tillegg har sikkerhetstjenesten separate øvelser i tilknytning til for eksempel gisseltaking og mentalt forvirrede personer.

Utadrettet virksomhet
På Stortingets hjemmesider kan vi lese om vaktsentral og alarmsystemer. Det er lite hemmeligholdelse, utenom vaktsentralen som er forbudt område. – Vi har vært opptatt av å informere utad om det vi driver med, opplyser Løberg. – At besøkende og utenforstående er klar over at vi har gjennomlysningsutstyr, ikke bare for mennesker, men også for biler, som for eksempel postbilene, tror jeg bestemt har en preventiv virkning. – De som ønsker å være tilstede på Stortingets publikumsgalleri må igjennom en tilsvarende kontroll som dem som entrer resepsjonene tilknyttet Stortinget. På galleriet får de faktisk ikke ha med seg noen ting, heller ikke mobiltelefon. Dette gjelder også for stortingsrestauranten. Her skal stortingsrepresentantene og de ansatte få sitte i fred og ro, uten å bli forstyrret av mobiltelefoner eller blitzing fra overivrige journalister. – Jeg tror jeg kan påstå at vi har et godt arbeidsmiljø, hevder Løberg. – Bedriftshelsetjenesten, som foretar både ergonomiske og psykososiale undersøkelser, har ikke kommet med noen merknader. – Det er en flott stab. Min oppgave er å få alle til å føle seg som en viktig del av maskineriet.

Personvern og cookies