Seniorer er positive til ny teknologi

(2005)

Tre av fire statsansatte mellom 58 og 65 år synes det er positivt med omstillinger som innebærer at de må forholde seg til ny teknologi. Det er Fafo-forsker Tove Midtsundstad som har kommet frem til dette gjennom rapporten «Ikke nødvendigvis sliten…», der hun presenterer en analyse av tidligpensjonering og seniorpolitikk i staten. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant statsansatte mellom 58-65 år. Seniorene som har vært gjennom omstillinger rapporterer om merkbare konsekvenser for deres arbeid og arbeidssituasjon. For de fleste medførte omstillingen nye arbeidsoppgaver og økt arbeidsmengde, utvidet ansvarsområde og at de måtte tilpasse seg ny teknologi. Et paradoks er det at halvparten av de eldre arbeidstakerne hadde personalledere som mente at eldre hadde problemer med å ta i bruk ny teknologi.
Rettferdighet er bra for hjertet
Rettferdighet på jobb er godt for hjertet. Det viser en samarbeidsstudie mellom det finske arbeidsmiljøinstituttet, universitetet i Helsinki og University College i London. Risikoen for hjertesykdom er nesten 30 prosent mindre hos ansatte som føler at de får en rettferdig behandling på jobben. Studien er en del av Whitehall II-studiene. De omfatter data fra 6442 offentlig ansatte menn i London. De var 35-55 år da studien startet i 1985 og hadde da ingen registrert hjertesykdom. Graden av rettferdighet på arbeidsplassen ble bestemt gjennom to vurderinger fra de ansatte i løpet av en treårsperiode. Rettferdig behandling innebar blant annet å bli hørt i spørsmål som vedrørte arbeidet, å få konsekvent og fullstendig informasjon og å få ros for vel utført arbeid. Studien viser også at risikoen for hjertesykdom økte med 30-50 prosent ved høye krav og lav kontroll. Hos ansatte som opplevde arbeidsplassen som rettferdig, så man derimot ingen slik økning. Undersøkelsen er offentliggjort i Archives of Internal Medicine.
Utdanning og lønnsforskjeller
I en ny rapport gjennomgås forskning om utdanningens betydning for inntektsforskjeller i ti europeiske land, deriblant Norge. Rapporten representerer innledningen til et to og et halvt år langt forskningsprosjekt, «Education and Wage Inequality in Europe – EDWIN». Erling Barth fra Institutt for samfunnsforskning har skrevet det norske kapitlet sammen med Arne Mastekaasa fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Noen av deres konklusjoner er: – Siden 1970-tallet er det ikke påvist noen nedgang i avkastningen av utdanning. Det økte utdanningsnivået i arbeidsstyrken har falt sammen med en liknende vekst i etterspørselen etter høy utdanning i arbeidsmarkedet. – Den store utvidelsen av utdanningssystemet har lettet presset for større lønnsforskjeller som ellers villet vært resultatet av en økning i etterspørselen etter utdanning.

Organisering i IKT-bransjen
Organisasjonsgraden både blant arbeidsgivere og arbeidstakere i IKT-bransjen er vesentlig lavere enn ellers i arbeidslivet. Nå ønsker Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) og Abelia å finne ut av hvorfor det er slik. – Det er spørsmål som er interessante både fra et arbeidstaker- og arbeidsgiverståsted. Skal vi forklare lav organisasjonsgrad med at arbeidstakere har høy kompetanse og stor grad av selvstendighet i arbeidssituasjonen, er det tariffavtalens innhold som ikke er tilpasset IKT-bedriftenes situasjon eller er det vi i organisasjonene som ikke har et godt nok produkt? Det vil vi gjerne ha bedre svar på, sier Abelia-direktør Paul Chaffey. – IKT-bransjen representerer det nye arbeidslivet, og jeg tror det vil være svært nyttig å avkle mytene som eksisterer, sier YS-leder Randi G. Bjørgen. Resultatene skal være klare i januar neste år. Arbeidsmiljø nr. 8- 2005

Personvern