Seniorene – verd milliarder

Tekst: Turid Børtnes (2009)

Seniorene, eller rettere sagt arbeidskraften deres, er verd milliarder. Hvis alle jobbet ett år lenger før pensjonering, ville samfunnet tjene 18 – 21 milliarder kroner ekstra.

Det går frem av et regnestykke Senter for seniorpolitikk (SSP) har fått utført av rådgivningsselskapet Econ Pöyry. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved at den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen for 50-åringer heves med ett år, vil dreie seg om rundt 20 milliarder kroner hvert år. I tillegg vil Norge få 45.000 årsverk ekstra.

Pensjoneringsalderen øker

Pensjoneringsalderen har økt med et halvt år i Norge fra 2001 til 2008. Dette innebærer en samfunnsøkonomisk gevinst på rundt 10 milliarder kroner og betyr også at delmål tre i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er oppnådd. Regnestykket tar utgangspunkt økningen i antall årsverk som økt pensjoneringsalder medfører. Gevinsten er lik den ekstra verdiskapningen disse årsverkene medfører. Dessuten reduseres de offentlige utgiftene ved at disse seniorene jobber i stedet for å heve en eller annen form for pensjon. Men foreløpig vet man ikke om avgangsalderen fortsetter å øke, det regnes ut av NAV en gang i året. Einar Bowitz, forsker i Econ Pöyry, er spent på resultatet for inneværende år. Han viser til to faktorer som kan trekke resultatet i hver sin retning. Finanskrisen kan reversere økningen i pensjoneringsalderen, mens endringene i pensjonsreglene kan gjøre det mer attraktivt å stå lenger i arbeid.

Vil jobbe lenger

Seniorene selv ønsker å jobbe lenger. Senter for seniorpolitikk har gjennom sitt årlige Seniorpolitisk barometer spurt arbeidstakere om når de ønsker å gå av med pensjon. Hele 67 prosent av dem over 60 år kan tenke seg å jobbe etter at de har rett til pensjon. Dette er en kraftig økning siden tilsvarende måling i 2005. Blant den øvrige yrkesaktive del av befolkningen svarer halvparten at de ønsker å jobbe etter mulig pensjonsalder. De yngste arbeidstakerne er mer interessert i et langt yrkesliv enn de litt eldre. Undersøkelsen viser også at flertallet av den eldste delen av arbeidstakerne alltid gleder seg til å gå på jobb. Det gjelder nesten 80 prosent av dem på 60 år og eldre. Det er langt flere enn blant de yngre. En langt større andel av de eldre enn de yngre arbeidstakerne føler også at de mestrer arbeidsoppgavene sine meget godt. – Dette viser at det er lønnsomt å satse på eldre arbeidstakere, de har svært høy motivasjon for jobben og mestrer den, sier Åsmund Lunde, direktør i SSP.

Hva hjelper

Med en fersk doktorgrad i seniorpolitikk vet forsker Anne Inga Hilsen ved Arbeidsforskningsinstituttet mye om hvilke seniorpolitiske tiltak som virker og ikke virker. På Senter for seniorpolitikks forskningskonferanse i høst delte hun sine erfaringer om hva som gir resultater med tilhørerne. – Det å bli sett og verdsatt og ha muligheten for å gjøre en god jobb, er en helt grunnleggende forutsetning for at eldre arbeidstakere vil fortsette i jobben. Tydelig og konkret kommunikasjon er viktig, vi hører ofte eldre ansatte si: – Jeg vet ikke om de trenger meg, jeg. Hilsen mente at den beste seniorpolitikken er å ikke forskjellsbehandle eldre og yngre arbeidstakere, særlig når det gjelder kompetansehevende tiltak. Noen kan trenge ekstra avlastning og tilrettelegging, det kan også gjelde ved sykdom og graviditet. Men det handler om organisering og fleksibilitet, ikke spesielle tiltak for eldre og krever at virksomheten allerede har en god personalpolitikk. Forskeren advarte mot utelukkende å satse på økonomiske incentiver, de kan bli inndratt i nedgangstider og er sjelden tilstrekkelige som virkemidler for å få eldre slitne medarbeidere til å fortsette i jobben. Det er for sent å sette inn tiltak overfor ansatte som er 62 år eller mer. Da er valget tatt, og virksomheten har latt sjansen til å påvirke valget, gå fra seg.

Personvern