Selvbedrag blant norske ledere

Tekst: Turid Børtnes (2006)

 

Mange norske ledere lider av et solid selvbedrag når det gjelder satsning på virksomhetens arbeidsmiljø. Det store flertall sier de er svært opptatt av HMS og å ha et godt miljø på jobben, men nærmere analyser viser at de fleste mener det motsatte av hva de sier.

Dette viser en studie over lederes forhold til utvikling av arbeidsmiljøet, gjort av forskere ved Administrativt Forsknings Fond (AFF). Psykolog Jøri Gytre Horverak hadde sett nærmere på hva lederne egentlig mente når de snakket om godt HMS-arbeid, om de så dette som en sentral ut­­fordring i lederarbeidet og hvilke praktiske konsekvenser det hadde fått. Resultatet var mildt sagt nedslående for mange ledere, særlig de mannlige. To tredjedeler anså ikke utvikling av arbeids­miljøet som en sentral ledelses­utfordring i det hele tatt. Horverak la frem resultatene av undersøkelsen under Norsk Yrkes­hygienisk Forenings konferanse i Oslo i april.

Prioriterer arbeidsmiljøet
Undersøkelsen bygger på tidligere undersøkelser ved SINTEF og AFF som begge viser at norske ledere selv mener de er svært opptatt av arbeidsmiljøet. Hele tre av fire ledere sier de prioriterer arbeidet med å utvikle miljøet på jobben, og samme andel sier at de er interessert i dette arbeidet. Horverak og hennes kollega Petter Inge­brigtsen har tatt utgangspunkt i ledernes tanker, oppfatninger og holdninger knyttet til utviklingen av arbeidsmiljø ved egen bedrift. De har foretatt dybdeintervjuer av 27 ledere (seks kvinner og 21 menn) ved små og store private bedrifter fordelt på sju forskjellige bransjer. Svarene er grundig analysert, og forskerne har vært opptatt av å finne ut hva lederne egentlig svarer på og hva de er opptatt av.

– HMS; god inntjening?
Intervjuerne stilte spørsmål om HMS, psykososialt arbeidsmiljø, ledelse og ansvar, kompetansebehov og fremtidige utford­ringer. Ved uklare og unnvikende formuleringer forsøkte de å få lederne til å avklare hva de mente gjennom oppfølg­ings­spørsmål. Svarene og de som avga dem, ble delt inn i fire forskjellige grupper etter hva lederne selv la størst vekt på. Den største gruppen var mest opptatt av bedriftens lønnsomhet og satte likhetstegn mellom omsetning, salg og kostnader og arbeidsmiljø. Neste gruppe fokuserte mest på selve regelverket, en annen gruppe la stor vekt på mennesket og fellesskapet og den fjerde hadde ledelse som tema for sin tilnærming til området. Forskerne ble slått av at nesten uan­sett hva de spurte om når det gjaldt den største gruppen, endte svarene med at arbeidsmiljø er synonymt med inn­­tjening, tilleggssalg og lønnsomhet.

Kvinner og fellesskap
Gruppen som ønsket å satse på felles­skap og menneskelige verdier, mente det var viktig å kombinere HMS, arbeids­miljø og daglig drift. Disse lederne ønsket nær kontakt med de ansatte, var entusiastiske og syntes det var moro å jobbe fordi de hadde så flinke med­arbeidere. De hadde også en klar formen­ing om at et godt arbeidsmiljø er lønnsomt for bedriften. Deres største utfordring var å håndtere mennesker. Alle kvinnene som ble intervjuet, havnet i denne gruppa, opplyste Horverak. Hun trodde at dette var et tema som ligger mer naturlig for kvinner. – Men det språket flertallet av norske ledere forstår best, er tall. Undersøkelsen viser at utfordringene står i kø for mange av lederne. De forstår ikke hvor viktige de er som rollemodeller, at de må ta ansvar og ta tak i konflikter, øve på vanskelige samtaler, sørge for å komme ut av kontorene sine og ta medarbeiderne på alvor. Jøri Gytre Horverak ville også ta et oppgjør med HMS-begrepet, slik det ofte blir presentert. – Det brukes mange umulige og intetsigende ord og tekniske begrep, blant annet reagerer mange på ordet HMS, sa psykologen som avsluttet med følgende fyndord: – De som ikke tror at et godt arbeidsmiljø lønner seg, kan prøve et dårlig et.

Personvern