– Sekstimersdagen – et gode for alle

Tekst:  Turid Børtnes (2008)
Sekstimersdagen er ikke bare et velferdsgode, den vil også kunne løse mange viktige utfordringer samfunnet står overfor, slik som tidlig avgang fra arbeidslivet, alt for mange deltidsstillinger og mangel på arbeidskraft i tunge yrker.
Dette er bare noen av de mange fordelene en normalarbeidsdag på seks timer med full lønnskompensasjon vil kunne gi, mener de to forfatterne av boka «Sekstimarsdagen», Ebba Wergeland og Magnhild Folkvord. Boka ble lansert av Gyldendal Arbeidsliv i høst. Ebba Wergeland er forsker, overlege og spesialist i arbeidsmedisin, Magnhild Folkvord er journalist i Klassekampen.

Grundig arbeid
Boka er den første samlede fremstillingen av de forsøkene som er gjort med sekstimersdag i Norge og den har også med en oversikt over tilsvarende svenske forsøk. Den forteller den lange historien om kampen for en kortere arbeidsdag. Åttetimersdagen ble lovfestet i 1919. Det første kravet om en arbeidsdag på seks timer kom så tidlig som i 1924 blant gruvearbeidere i Sulitjelma. Før den tid hadde mange arbeidere blitt tvunget over på redusert arbeidstid på grunn av nedgangstider og stor ledighet. Mange vil mene at sekstimersdagen bare er en urealistisk drøm, en slik arbeidstidsreduksjon vil ikke la seg gjennomføre, samfunnet har ikke råd og vi mangler arbeidskraft. Det tilbakeviser forfatterne, det er ikke pengene, men viljen det står på.

– Vi har råd
– Statistisk sentralbyrå har utredet dette og viser at en arbeidsuke på 30 timer med full lønnskompensasjon ikke vil få noen dramatiske konsekvenser, slik blant annet NHO og Høyre påstår, opplyste Magnhild Folkvord under lanseringen. Økonomene har regnet ut at bruttonasjonalproduktet (BNP) fra fastlands-Norge utenom oljesektoren, vil gå ned 5 til 10 prosent i 2050 med en slik arbeidstidsforkortning. Men likevel vil BNP være mer enn det dobbelte av forventet BNP i 2010. Forskjellene er med andre ord ikke særlig store. En arbeidstidsreduksjon kan også virke positivt på klimakrisen. Den har sammenheng med kraftig økonomisk vekst. Mesteparten av veksten har skjedd i det private forbruket. – De færreste i vår vestlige del av verden trenger mer penger, vi trenger heller mer fritid. Men dette krever blant annet at fagbevegelsen har forhandlere som kan si at vi har penger nok, la oss få lønnsøkningen i fritid.

Fordeler for omsorgssektoren
– Sekstimersdagen vil mest sannsynlig bety en løsning og ikke et problem i yrker der det er mangel på arbeidskraft, påpekte Ebba Wergeland. Hun sikter blant annet til helse- og omsorgssektoren som sliter med å skaffe nok personell. Dette er tunge og belastende yrker med høyt sykefravær og svært lav avgangsalder på grunn av slitasje. Med kortere arbeidstid vil arbeidstakerne klare å stå lenger i jobb. Forsøk med sekstimersdag viser at arbeidstakerne får det mye bedre, de blir ikke så slitne og blir mer opplagte i fritiden, har færre belastingsskader og sover bedre. Dette vil også gjøre det mulig for de mange som har gått over til deltid for å klare belastningene i jobben, å arbeide full tid. Dessuten vil en arbeidstidsreduksjon for denne yrkesgruppen gjøre pleie- og omsorgsyrkene mer konkurransedyktige i kampen om arbeidskraften. Høyere lønn og bedre arbeidsvilkår er velprøvd når det gjelder å få tak i ingeniører og datafolk, men i svært liten grad brukt i omsorgssektoren. Forfatterne mener at det ville være fullt mulig å gi offentlig sektor en slik fordel mens en venter på at sekstimersdagen blir innført for alle.

– Ikke redusert sykefravær
Mange tror at kortere normalarbeidsdag må føre til redusert sykefravær, men slik er det ikke. Overlege Ebba Wergeland kunne fortelle hvorfor. – Det blir kanskje noe mindre korttidsfravær, men dette vil slå lite ut på totalfraværet. Det er svært få, bare 5 til 10 prosent av de ansatte som står for det lange fraværet, som har sammenheng med alvorlig sykdom eller kroniske sykdommer og helsesvikt. Det blir ikke borte med kortere normalarbeidsdag. Tvert i mot kan en kortere arbeidsdag føre til at flere utsetter avgangen fra arbeidslivet og dermed får vi flere eldre og syke i jobb. Det er bra for den enkelte og samfunnet, men ikke for sykefraværsprosenten som vil øke. – Sykefraværsprosenten er et ubrukelig mål på helse, arbeidsmiljø og inkludering, fastslo Wergeland. – Velg heller andre suksessmål, slik som lavere turnover, enklere rekruttering, mindre utstøting og bedre selvopplevd helse.

Likestilling
Kortere arbeidstid er prøvd ut på flere typiske mannsarbeidsplasser med godt resultat. Mennene er tilfredse, og de bruker mer tid på hus, hjem og barn. Dette bekreftes av forskning som viser at jo mer lik arbeidstid menn og kvinner har, desto mer sannsynlig er det at de deler på hjemmeoppgavene. Det at flere kvinner kan gå fra deltid til full tid, vil også bety svært mye for likestillingen. Forfatterne legger vekt på at det er viktig å finne fleksible løsninger, det viser også de mange forsøkene med sekstimersdag. De fleste produksjonsbedrifter som hadde behov for økt driftstid, innførte toskiftsordninger. – Vær også oppmerksom på arbeidsintensiteten, resultatet blir dårlig hvis de ansatte skal klare akkurat like mye på kortere tid. Men ved en gjennomtenkt organisering av arbeidet i tillegg til å innføre bedre tekniske løsninger, kan produksjonsbedrifter oppnå samme resultat som før. Det er annerledes i mange offentlige virksomheter, der er tids- og arbeidspresset så hardt at det ikke er noe å hente i rasjonaliseringsgevinst, de trenger mer penger, konstaterte Magnhild Folkvord. Begge forfatterne spør seg om sekstimersdagen kan være en del av løsningen – både når det gjelder mangel på arbeidskraft og tid, miljøkrise og manglende likestilling mellom kvinner og menn.

Personvern og cookies